Indre glede

Man skal ikke undervurdere bøkenes makt.
Det mener i hvert fall denne frøkna her som nyter en virkelig god bok for tiden.
Her hopper man uti og dykker lenger og lenger ned i mesterverket og når man treffer sandbunn så begynner man å grave med begge hender.
Egentlig en ganske passende metafor det der med å dykke ned i en bok, fordi det er få ting jeg gjør i dette livet der jeg virkelig får følelsen av å legge hele meg nedi og la meg overdekke, oversvømme.

Jeg synker ned i en annen verden, en annen tenkemåte; en annen tid og en annen vilje.
Man legger hele seg vekk for en stakket stund og sluker side etter side, bortimot totalt uoppmerksom på det som måtte omgi deg. Og samtidig så blir sanseinntrykkene så mye sterkere. Et stykke musikk, lukten fra naboens grillfest, fuglekvitter, et myggestikk, et pledd du har over bena og smaken på teen du drikker. Sola som sakte synker ned blant trærne ettersom du leser. Skumringen som sniker seg innpå deg. Vinden som kiler de små hårene på kroppen og den godmodige brummingen fra en slapp humle; alt dette blir på mystisk og vidunderlig vis en del av hele leseopplevelsen.
Og plutselig har man glemt tiden, glemt å spise og glemt alle de andre tingene du skulle ha gjort. Og så sitter man der da; forvirret, sulten og skyldbetynget.
Og veldig, veldig lykkelig.