Næmmen.....?

Herreland og vann; her er det lenge siden jeg har vært innom.
Ca ett år. Omtrentlig nøyaktig...Eller ikke.
I morgen begynner nytt skoleår og denne gangen er det historie som er greia.
Og i år grugleder jeg meg litt. Det skal bli sykt deilig å begynne på Uni igjen, komme tilbake til hverdagen osv., men det er ikke fritt for at tankene som surrer rundt i hodet mitt av og til styrer litt i retningen "Hva har jeg begitt meg ut på nå?"
Ettersom 1. år historie, bachelor og årsstudiet består av samme klasser og samme fag så er risikoen for at jeg havner i en klasse med superglupinger som lirer av seg årstall og 16-stavelsesnavn på trettiørten obskure politiske ledere og faktisk tilstede. Hva kan jeg si; det skremmer meg litt.
Men så ser jeg meg tilbake og ser at pre-engelske Bidle tenkte nøyaktig de samme tankene for to år siden. Og den samme Bidlen har ikke bare vokst og trivdes med engelskiteten hennes, hun har gjort det ganske så bra i øynene på de som myser på karakterutskrifter og akademisk kunnskap.
Jeg tror trikset må være å få til en sånn gykden middelvei; ikke overvurdere men heller ikke overvurdere seg selv. Noen som har oppskriften på åssen man gjør det?