bidleblogg

Næmmen.....?

2011-08-14T21:19:00.002Z

Herreland og vann; her er det lenge siden jeg har vært innom.
Ca ett år. Omtrentlig nøyaktig...Eller ikke.
I morgen begynner nytt skoleår og denne gangen er det historie som er greia.
Og i år grugleder jeg meg litt. Det skal bli sykt deilig å begynne på Uni igjen, komme tilbake til hverdagen osv., men det er ikke fritt for at tankene som surrer rundt i hodet mitt av og til styrer litt i retningen "Hva har jeg begitt meg ut på nå?"
Ettersom 1. år historie, bachelor og årsstudiet består av samme klasser og samme fag så er risikoen for at jeg havner i en klasse med superglupinger som lirer av seg årstall og 16-stavelsesnavn på trettiørten obskure politiske ledere og faktisk tilstede. Hva kan jeg si; det skremmer meg litt.
Men så ser jeg meg tilbake og ser at pre-engelske Bidle tenkte nøyaktig de samme tankene for to år siden. Og den samme Bidlen har ikke bare vokst og trivdes med engelskiteten hennes, hun har gjort det ganske så bra i øynene på de som myser på karakterutskrifter og akademisk kunnskap.
Jeg tror trikset må være å få til en sånn gykden middelvei; ikke overvurdere men heller ikke overvurdere seg selv. Noen som har oppskriften på åssen man gjør det?

UPDATE

2010-08-21T21:03:00.003Z

Ja, da var et nytt skoleår ved UiA på skinnene, og blir det noe lignende fjoråret så har jeg bare godsaker å se frem til!
Jeg sier det til alle som er interessert: Det har aldri vært gøyere å gå på skolen, og for de som trodde Bente var skolelys før, så er det ingenting sammenlignet med den lure jenta som nå skipper lykkelig bortover kunnskapens landevei.

Ha et godt år, alle sammen!
Vi prates ved!

Juni

2010-06-11T00:28:00.004+01:00

Det er sommer, det er sol og det er bursdag (mams er ett år visere).
Dagen i dag har gått med til deilig frokostspising med ett stk. moder etterfulgt av bytur i sola med vinduskikking og deiligdeilig salat og kaffe på kafè.
Så; PB, here I come. Du ringer, tante Bente bringer. Og baker. Og vasker. Hendene mine lukter hvitløk.
Har oppdaget Jonathan Coulton "All we wanna do is eat you brains", har påtatt meg oppgaven med å pusse opp gjesterommet og koser meg med Wheezy Waiter. Planlegger Tine-bryllup og kjolekjøp. I tillegg gjør jeg bla bla bla og no greier.
Update complete.

FYI

2010-03-31T16:58:00.003Z

Vet dere?

Jeg liker kaffe!!

Jeg er ordløs for tiden

2010-02-24T16:05:00.006Z

Sakte men sikkert mestrer jeg å samle krefter, løfte hodet mitt opp og, etter litt strev, støtte det mellom hendene mine slik at jeg atter kan observere verdenen rundt meg. Kalenderen viser 2010. Gradstokken viser -8. Det er februar. Enn så lenge.
Studiene mine har sendt meg inn i en spiral av kunnskap og etter mine første svimlende runder kan jeg ikke annet enn å klore meg fast og håpe at den er oppadgående. Jeg veksler mellom koma og koffeinsjokk, jeg veksler mellom å knekke under mengden arbeid og å frydefullt sluke alt det jeg blir fôra av de vise menneskene ved UiA.
Jeg bor i bøker. Og dataen min, dog ikke alltid like trofast, hjelper meg der han kan. Men å skrive selv er av og til et problem. Hodet er fullt av så mye som enda ikke er kategorisert at det å prøve på å formulere noe med substans på en nogenlunde intelligent måte slår meg som overraskende vanskelig.
Ofte føles det som å være fanget i en snøstorm uten vindjakke, forsinket til et tog du allerede har betalt, og å, uvitende, gå i ring der man trør i egne fotspor igjen og igjen og igjen...

Heldigvis byr uke 9 på undervisningsfri dager.

I disse eksamenstider...

2009-10-26T12:57:00.005Z

Det dukker opp noen frekke måter å løse ting på, samt noen i aller høyeste grad nerdete tenkemåter i eksamensinnspurten...
Om det kan løses slik, hvorfor pugge?

På vei

2009-10-06T07:59:00.003Z

Det har seg slik at jeg er tilbake på skolebenken for tiden.
Å bli engelsk er mitt mål, og her jobbes hardere enn noensinne.
Hvilket, not surprising I'm sure, fører med seg en deeeel turen til og fra universitet der jeg stadig tilegner meg ny kunnskap. Lykken er å bo forholdvis nærme nevnte universitet, og jeg kan med glede meddele at jeg ikke har stort mer enn 15 min treg Bente-gange før jeg stikker mitt lurvete, dog oppvakte, hode innenfor lærdommens dører.
Men alltid er det noen som skal stikke kjepper i hjulene og ødelegge for meg der jeg kommer skippende og plystrende bortover livets landevei (og ja, Mr.Kinn, jeg er klar over at det er vanskelig å stikke kjepper i hjulene til noen som ikke sykler men skipper, men det er nå en gang slik analogien fungerer her).
Onde makter vil det slik at det er plassert hele 2 lyskryss på min vei til Lærdommens kilde, og det atpåtil i noen grusomme kryss. Ikke sånne kryss som det finnes i Oslo der alle forholder seg til reglene (med unntak av taxisjåførene) og alt glir så glatt og greit avgårde. NEI! Her er det sånn at vi skal bruke 10 min på å vente på at den ene rekken bestående av 2 biler skal kjøre fra venstre. Og så venter vi ytteligere 10 min før lyset skifter og tillater at de 3 bilene fra høyre skal flytte på seg. Og imens står jeg der og tripper og stamper og venter på å få komme over veien der alle de andre bilene kjører med flat pedal på vei til bakeriet eller neste rørleggerjobb eller hva det nå enn måtte være.

Jeg vil bare si dette til dere luringer som driver å designer og styrer med lyskrysset i Torridalsveien:
E driter i dere!
Jeg går på rødt; lever farlig og lar ingenting stoppe meg på min vei mot kunnskap!

Bortsett fra en og annen trailer kanskje...

Ode til en stor mann

2009-09-17T20:27:00.006Z

En sterk leder?

Eller en som rydder opp?

Ein bete utdanning

2009-07-15T22:11:00.011+01:00

Sau

Elg

Ulv

Ikkeno

Slutten

Flæsh-ka-brumle

2009-07-07T23:07:00.009+01:00

Av og til slår det meg hvor grei Gud egentlig er. Altså, selv noe så deprimerende som regntunge dager midt i ferien din har en helt klar hensikt; disse plantene våre trenger noe å vokse på. Så derfor lar han noen regnfylte skyer skli over Osloområdet og *poff* så blir det flæsh-ka-bang-ka-brumle her hos meg. Men til og med de praktiske vannkannene til Gud, som han kunne laget til å ha hvilken som helst form han ville; selv de lager han utrolig flotte, bare for at vi skal ha noe fint å se på :D Hurra!

Informa-ti-oooooon

2009-06-18T20:57:00.003+01:00

Hei alle venner og andre nysgjerrige som har klart å lure seg inn på siden her.

Ville bare få anbefale at dere tar en litt inspiratorisk oppdagelsesferd på denne ypperlige bloggens datterblogg: bidlebakst.blogspot.com.
Because it's awesome! Yeah.

Velkommen, alle som en!

Nerd-salute
B

Ta-daaaaa!

2009-04-15T17:50:00.022Z

Ah, hej, hej och hemst mycket hej til alle dere trofaste lesere av denne bloggen som nå for tiden oppdateres i en alldeles rasende fart!

I dag er dagen! Eller, egentlig ikke...
I dag er dagen da man skal feire at Dagen bare er en måned unna.
Om akkurat en måned er Tante Bente 24 år ung, og det krever jo en form for nedtelling, eller ja, en aldri så liten oppmerksomhet?
Dessuten er det akkurat i dag dagen da min kjære venn Erlend fyller 24 år og en hel måned.
Gåttabanen, dette vil ingen ende ta!
MEN! Det er trist, men sant; man kan altså ikke regne det for gitt at noen tar denne feiringen like alvorlig som undertegnede, og man tar følgelig saken i egne hender.

Derfor kommer det nå en feiring av livet og en rekke nydelige mennesker:

God påske

2009-04-10T12:57:00.005Z

På jakt etter gaven

2008-12-24T00:17:00.002Z

Hei Bror

Jakte er over; nå er det slutt
Jeg håper du ikke er helt kaputt
Gaven finnes i stol som en tønne,
et sånt et hint må du da skjønne.

God jul fra lillesøs

Denne dagen

2008-12-09T01:13:00.006Z

- Sov altfor lenge
- Dusjet leeeeenge
- Frokost og tidenes beste kaffe
- Vasket klær
- Nerdet på dataen
- Samtalet med venn på telefon
- Samtalet le-he-he-heeeenge med bestis på telefon
- Julevasket stua
- Samtalet med ens søs på telefon
- Julevasket kjøkkengulv, gang og stue
- Tørket støv
- Tørket klær
- Vasket mere klær
- Fått vondt i musklene sine
- Mythbusters
- Lese mail fra venn
- Fundering og tenkning
- Brett Dennen på stereoen. Ah!

Så i dag har man jo gjort litt?
Sånn går det når man har flotte forbilder, slik som Jens Stoltenberg

Winter wonderland

2008-12-03T20:47:00.011Z

Et lite innblikk i vinterens inntog i Risør by. Enjoy! :D

Høstblogg

2008-10-23T16:08:00.008Z

Ah, Høsten er her. For fullt. Klare dager med frisk luft, krappe vindkast, regn og storm; alt hører med. Så Bente bruker dagene til å tusle turer i myke skoger som lukter kanel og våt jord, og på kvelden er det kosepeis, kosesokker, kosepledd og kakao foran titteboksen. Og slik avslapning i høstmørket kan jo igrunn være greit, for den 7. november skal Tante Bente være med på Musikkteaterets premiere på årets forestilling; Charleys Tante. Og derfra skal ukene være fylt med show etter show. Så i tiden mellom da og nå lader man batteriene i godstolen med litt krim eller kanskje en god film? Enjoy :D

Du er søøøøøøøøøvning....

2008-10-12T14:02:00.005Z

Syns dette er fine ting - hurra for ting som kan underholde og fascinere på en gang :D

Ladies and menfolk:
Derren Brown

Indre glede

2008-07-21T00:52:00.007+01:00

Man skal ikke undervurdere bøkenes makt.
Det mener i hvert fall denne frøkna her som nyter en virkelig god bok for tiden.
Her hopper man uti og dykker lenger og lenger ned i mesterverket og når man treffer sandbunn så begynner man å grave med begge hender.
Egentlig en ganske passende metafor det der med å dykke ned i en bok, fordi det er få ting jeg gjør i dette livet der jeg virkelig får følelsen av å legge hele meg nedi og la meg overdekke, oversvømme.

Jeg synker ned i en annen verden, en annen tenkemåte; en annen tid og en annen vilje.
Man legger hele seg vekk for en stakket stund og sluker side etter side, bortimot totalt uoppmerksom på det som måtte omgi deg. Og samtidig så blir sanseinntrykkene så mye sterkere. Et stykke musikk, lukten fra naboens grillfest, fuglekvitter, et myggestikk, et pledd du har over bena og smaken på teen du drikker. Sola som sakte synker ned blant trærne ettersom du leser. Skumringen som sniker seg innpå deg. Vinden som kiler de små hårene på kroppen og den godmodige brummingen fra en slapp humle; alt dette blir på mystisk og vidunderlig vis en del av hele leseopplevelsen.
Og plutselig har man glemt tiden, glemt å spise og glemt alle de andre tingene du skulle ha gjort. Og så sitter man der da; forvirret, sulten og skyldbetynget.
Og veldig, veldig lykkelig.

Åh, det er så DEILIG!

2008-04-22T12:17:00.009Z

Det er VÅR!
Endelig kan man gjøre alle de tingene man ikke helt visste at man savnet da vinterens kalde vinder hustet og prustet rundt hushjørnene og det eneste som kunne løfte på humøret var løftet om en varm sommer med bading og andre sløve aktiviteter.
For ofte så glemmer vi, i hvert fall så gjør undertegnede det, hvor deilig denne våren er.

Det er noe barnlig og uskyldig ved den gleden som dukker opp.
Det å vaske sykkelen sin ute i solskinnet og ta en prøvetur rundt om i gata.
Det å la vinterjakka ligge hjemme og trekke frem en lettere genser.
Det å sitte innpakket i pledd på verandaen med en deilig kaffekopp og bare slikke sol.
Å gå på stylter!
Det å se en hestehov eller hvitveis og bli opprikitg glad av synet. Og ikke bare sånn lett henslengt kommentar: "ah, der kommer vårtegnene, dere"
Jeg snakker om en nesten absurd form for glede: "HESTEHOV!!"
Og i neste sekund har man en slags ute-av-kroppen-opplevelse, der man står og ser på seg selv kravle ned en eller annen løvbedekket stråning for å plukke eller lukte på dette lille vidunderet.
Det er deilig å være litt barn igjen.

Derfor har jeg ikke de minste hemninger her jeg står og drar frem utemøblene fra kjelleren, skurer dem skinnende rene og danser, danser, danser til funky, kul musikk. Såpe i trynet, våte bukser og håret til alle kanter.
Who cares; det er VÅR!

Giggedi Giggedi

2008-04-13T14:37:00.016Z

Akk, ja. Nå er det jammen lovlig lenge siden forrige blogginnlegg, og på høy tid med noe nytt og forfriskende på disse gamle sidene. Man må liksom begynne på ny frisk. Med brask og bram. Med futt og fart. Med et pang, på en måte?
Og hvilken bedre anledning til å gjøre dette har man, foruten gårsdagens hendelser?
Det nye Operahusets åpning.

Ikke det at man var der selv, eller så hele stasen på titteboksen eller lignende.
Nei, her må man begynne fra begynnelsen, slik dem sier. Og det kan jo være en grei plass å begynne?

Det hadde seg altså sånn at jeg ble oppringt av en venn som hadde spillejobb til meg og noen andre. Og ettersom både Lars Andreas, Tom Andreas, og denne vennen (hans navn er for ordens og respektens skyld Leif)og selvfølgelig undertegnede, sjeldent sier nei til en godt betalt jobb i godt lag med gode folk, så skulle vi avgårde og spille i 60-årslag. Øving og allverdens forberedelser ble gjort, og til sist kom dagen da vi skulle trappe opp på gig: på Ekebergrestauranten.

Lydprøvene ble unnagjort, og så busset jeg og Toman hjem til han og konas respektable bolig for å finne en matbeta. Så der sitter vi da, på en halvfull 37-buss og snakker livlig om både fôr og gig og greier, og finner ut av at det beste alternativet er å bestille pizza fra den lokale sjappa Pancetta like ved Tom.
Men akk, han hadde ikke nummeret, hvilket ville si at vi måtte sitte handlingsløse på bussen i et kvarter for deretter å vente et kvarter på pizzaen når den først ble bestillt. Og i utgangspunktet er ikke dette noe problem, det er bare en liten fartsdump i hverdagens race. MEN, ved siden av Tom hadde det i løpet av bussturen satt seg en mann i 30-årene. I utgangspunktet litt anonym og litt sånn "for seg selv", og ikke noe hinder for eller demper på vår livlige og til tider høylytte samtale.
Han snudde seg plutselig mot Tom med et lurt og årvåkent blikk og mobilen i hånda:
"Her er nummeret om du er interessert" sier han. Og høstet selvsagt latter og takksigelser for detta. Mennesker som blander seg inn i samtaler på en sånn morsom, likefrem og hjelpende måte burde det rett og slett finnes fler av, og det er også derfor han ble tilegnet et avsnitt i denne pang-startsbloggen ;)

Etter å ha fortært en deilig chili-pizza og spilt en runde med scrabble ble det restaurantsgig. VI troppet opp og var klare, men selskapet var ikke riktig klare for OSS enda. I anledning åpningen av det nye operahuset skulle det jo være et spektakulært påkostet fyrverkeri. Og kanskje ville vi i bandet få med oss noe av det også? Ekebergrestauranten ligger jo bra til sånn sett; her har vi jo oversikt over hele Oslo. Men den tanken var det ikke bare selskapsgjestene som hadde tenkt, men også resten av en fullsatt restaurant. Så det var kleint om de riktig flotte utkikksplassene.
(Og også her må jeg hive inn et høyt og rungende men:)

MEN!
Av selskapsarrangørene fikk vi virkelig V.I.P - behandling; på TOPPEN av hele Ekebergrestauranten, på det øverste punktet på taket med Panorama-veiw ulik noen annen, sto vi sammen med rundt 5 andre mennesker og drakk kaffe og Baylies og jublet og hoiet over en himmel fylt av farger og masse røyk og pang.
PANG!

Kaffe og mingling i selskapslokalene før det etterhvert ble klart for bandspilling og gode greier. Og der sto vi da, og bare hadde det gøy og sjåvvet i en liten halvtime før vi fikk betalt og taxi-flaksa oss hjem.
Ah, for en salig aften!

Pakker, pakker, pakker...

2007-12-15T11:06:00.000Z

Det handler HAKKET mye om gaver, pakker og presanger nå for tiden, ikke vel?

Og, NEI, dette skal IKKE bli et sånt innlegg som gjerne kommer fra kristne rundt juletider som minner deg om hva julen VIRKELIG handler om. Jesus i en krybbe og vismenn og engler og sauer og kuer og jeg vet ikke hva.

Et angrep på coca cola-industrien og den amerikanske julenissen og materialismen og kapitalismen (og sikkert en del andre -ismer som folk har helt glemt siden forrige jul) skal du også få slippe.

Men det har seg altså sånn at vi er inne i en årstid der kvelden og mørket har det med å dukke opp FØR middagstid. Og ikke alle syns det er like festlig?
Og spesielt moro er det vel heller ikke om en er STUDENT og eksamenene har gjort sitt inntog. Komplett med drilltropp, korps og faner.
Og det blir KALDERE.
Og kaldt er jo fint. Man hadde kanskje fått litt mark om man konstant skulle leve i sommer og sol, slik enkelte engang gjør.
Men om en da ER student eller på annet vis har en særdeles beskjeden økonomi, så merker man at vinteren forsyner seg av strømbudsjettet. Og man trenger slettes ikke være student for å kjenne det jafset.
Også er det disse pakkene da.

Julegavene.
Først har man rett og slett ikke TID til å tusle rundt på et kjøpesenter ettersom jobb og eksamenspress følger en overalt, i likhet med en tung regnsky over Donald Duck, og SÅ skorter det på pengene. Eller ideene.
"Det blir slips i år igjen..."

Men her dere; her kommer altså hensikten bak dette innlegget inn.
Populært kalt: POENGET.
IKKE GLEM DEG SELV!
Det finnes sikkert nærmere 50 semi-gode grunner til at du skal la det være, men jeg tror rett og slett at kropp og sinn hadde hatt godt av det om du spanderte en liten førjulsgave på deg selv.
Det være seg en cd eller en ny genser. En ekstra lang telefonsamtale med mammaen din eller en venn du ikke har sett på lenge. Lei en film og le/gråt/tenk/ masse (stryk det som ikke passer) og ta deg TID til å se den.
Les en god bok.
Dra på et kaffebesøk.
Bak pepperkaker, ha juleverksted, be noen på middag, gå på en kino, kjøp og drikk en flaske vin, mekk igang en skikkelig førjulsfrokost/lunsj med gode venner eller familie, ta en tur til frisøren og føl deg fresh og fin etterpå, ta en øl sammen med noen venner, gå en skikkelig lang tur, kjøp deg en pose super-kaffe på kaffebrenneriet, spander på deg selv et ekstra godt pålegg til frokosten, bak noen boller, les litt i den O'store kloke bibel-boken, dans en vill dans på stuegulvet til en groovy låt eller bare sitt stille og HØR igjennom en hel cd.

Noe som på den ene eller andre måten føles som en liten gave til deg selv.
Kanskje bare for å minne deg på atte DU er bra du, eller bare for å gi deg en pust i bakken i en tid der dagene og kreftene ikke alltid strekker helt til...

License to dill

2007-11-08T23:07:00.000Z

Akk ja, det er ikke mange blogginnlegg det har blitt i det siste, og dere vet alle hva det skyldes; Fjesbok.
Med endeløse elementer som poking, eksperimentell nudg'ing, elektroniske gaver, start-quizzer, film-quizzer, venne-quizzer, talløse hendelses-invitasjoner, osv osv har Fjesern rett og slett blitt tidkrevende og fremmedgjørende.
Følelsen av å PRODUSERE noe, slik man gjør i en blogg, er blitt erstattet med et ønske om å bli underholdt.
Men man blir da også LEI dette Facebook-underet? Men ønsket om å bli underholdt vedvarer.
Men i Bentes store visdom har man klart å kompansere, kombinere og komprimere en lengten etter "den gode gamle tiden" før datamaskiner (og da spesielt tidligere nevnte fjes-element) invaderte våre landegrenser, OG ønsket om å bli underholdt.
Løsningen åpenbarer seg, i all enkelhet, i en fiktiv person: James Bond.

Vi starter på 1.film; "Dr.NO" laget i 1962.
Sean Connery i elegant, klassisk stil med en holdning som vekker en hel æra til live, og med en garderobe som oooooser "cool".
Og når man i tillegg har funnet en entusiastisk Bond-elsker, filmentusiast og kaffedrikker som ikke sier nei takk til en film her og der, er fenomenet et faktum: Vi tar for oss alle filmene i kronologisk rekkefølge.
Chips med dipp?
Ja takk!

Det var på tide!

2007-09-06T19:07:00.000Z

Ah, endelig!
Det tok bare 4 år og 3 oppkjøringer men, hey; who's counting!?

Etter mye strev og dødtid har min kjære venn endelig fått bil-lapp og kan endelig omfavne denne kakebiten av en frihet som er tilegnet oss voksne :P
Velkommen etter og inn i rekkene. Der du SKAL være ;)

Nå spørs det bare om du får BLI på veien særlig lenge?
Hehehe.

Ode til en stor (og gammel) mann

2007-08-21T12:56:00.000Z

En ekte mann laget av kjøtt og bein
En supermann: Det er Super-Torstein!
Vet ikke hva, det er bare noe du har;
et sjarmerende smil og en dritrå bassgitar.

En kjernekar med ting på stell
24 år og full av sprell
Lun og morsom, flott og fin.
Mange hurra'er på bursdagen din!

Huff

2007-08-04T22:43:00.000Z

Akk ja, dette livet dere.
Er det ikke det ene, så er det ganske så sikkert det andre.
Hvilket i dette tilfellet vil si: ryggsmerter.
Av en hittil ukjent dimensjon.
Det er på grensen til at jeg henvender meg til min skaper, klager min nød og argumenterer med noe i retning av at ettersom vi kvinner er dømt til smerter under barnefødsel ville det kanskje være greit å slippe en slik intens og ikke minst ubrukelig smerte...
Ettersom jeg allerede har antatt at alle som leser denne bloggen er nysgjerrige vesener på en eller annen skala, så vil jeg derfor også anta (i den fiktive samtalen som foregår inne i mitt hode i skrivende stund) at du spør meg hva denne intense pinen kommer av...
Og ettersom jeg er et høflig menneske på alle mulig tenkelige vis, og dessuten er tilbøyelig til å småsladre litt, så svarer jeg på spørsmålet på følgende måte:
Jeg har en bror.
Det er igrunn ikke spesielt dårlig det, selv om det ikke alltid er skadefritt.
Men som så mange søsken før oss,har vi også for vane å både fjase, lekesloss og herje litt.
Og denne gangen gikk det rett og slett ikke spesielt bra.
Broder'n og jeg sto rygg mot rygg, og arm i arm. Og da han fant ut av at han skullle løfte hele meg på dette viset.

Dette er slett ingen fremmed lek blant folk, den er tvert i mot ganske vanlig.
Grunnen til min nøye og inngående beskrivelse er simpelten det at jeg ikke er istand til å huske NAVNET på denne infame aktiviteten.
Aller først kjente man at dette slett ikke var verst for ens rygg, man fikk nemlig "knekket opp" den øverste delen.
Men da knekkingen nådde korsryggen gikk det fanden flette meg galt.
"Krakk" sa det, og det var det det sa.
Og da hjelper det vel ikke akkurat at en jobber 5-6 timer; stående bak en bar og joggende mellom kafebord? Ikke det nei.

Så nå knasker jeg smertestillende som om det skulle vært smurfedrops, og veksler på diverse oppmykende øvelser og det å ligge langflat ut på sengen.
Hvorav sistnevnte aktivitet er den man nu bedriver.
I en slik kjedelig situasjon gjør man alt for å underholde seg selv, og det er vel derfor dere nå har fått ta del i en særdeles utbroderende historie om en meget triviell hendelse.

Jepp, det skal ikke være lett nei...

Tap og vinn med samme sinn

2007-07-03T22:55:00.000Z

Skal vi vedde?!
Sjeldent blir denne enkle frasen tatt seriøst av undertegnede.
Nei, den blir heller brukt som et alternativ til å uttrykke det faktum at man er skråsikker på at man har rett i en sak, eller på annet vis kommunisere noe i nærheten av dette.
Bente er, med andre ord, ikke akkurat det man vil velge å kalle en gambler.
I hvert fall ikke når det kommer til penger.
Hva er grunnen til å nevne dette i ens respektable blogg-forum?
Jo, dere! I DAG var nemlig dagen for at noe så sjeldent som at undertegnede inngikk et veddemål! Det som sto på spill var 50 norske kroner; en liten formue med tanke på ens nåværende økonomiske situasjon.

For at dere trofaste få skal få innblikk i hva som faktisk skjedde skal historien i sin enkelhet legges frem for Eders føtter nu.
*Kremt kremt*. Altså:
Byens uvurderlige organist (Kristin), byens mest respektable ungdomsprest (Margrete), den alltid så underholdende venninne (Dorothy) og, nesten unødig å påpeke, undertegnede befant seg på kafe denne noget tåketunge eftermiddagen.
Som gjerne hender på utesteder disse dagene, så ble det også her spilt musikk over et anlegg.
Og midt i ens rolige, og ikke minst salige, kaffekos med disse venninner hender altså det faktum at det blir spilt en meget velkjent og nydelig låt: Lilac Wine.
For dere som er mer eller mindre interessert i musikeren Jeff Buckley, dere vil antagelig være kjent med låten ettersom den befinner seg på hans desidert beste album.

Men DETTE! Dette som ble spilt over anlegget var IKKE Jeff Buckley sin versjon, det var snickers og twist (sikkert og visst for dere som ikke tog'an).
Bente hadde talt, og var sikker i sin sak; noe her smakte fisk! Dette lignet da mer på Nina Simone?
Men DER satt Kristin, den drevne organisten med Absolutt Gehør, foten ned.
Vi var enige om at låten som ble spilt faktisk VAR Lilac Wine, men der stoppet det hele altså opp.

"Dette her høres mer ut som Nina Simone eller noen..." sa Bente.
"Nei, dette er Buckley! 50 kroner på at jeg har rett!" sier Kristin.
Hardt og brutalt. Fast og bestemt. Frem med lanka før setningen er fullført.
"Easy money!" tenkte Bente. Av PRINSIPP inngikk man altså et veddemål; man GIR seg ikke idet man VET man har rett. Ikke når det gjelder musikk.
Og det BLE easy money. Noe så veldig også!
Kafeverten kunne enkelt og greit erklære at dette var Nina Simone og ikke Jeff Buckley.
Sure penger for Kristin. Kaffe på Bente.
Ah! Det er ingenting som å ha RETT!! Da kan jeg jo faktisk ta med råd til å inngå et veddemål i ny og ne.
Jeg mener; med en hjerne som min: hvordan kan det noensinne bli GAMBLING?! ;)

Sykdom

2007-06-28T10:42:00.000Z

Jeg er syk.
Sånn er det med den saken.
Og man kan ikke benekte at det er kjedelige greier.
Spesielt siden det er forkjølelse midt i JUNI og jeg EGENTLIG skulle begynt i ny jobb, men må sitte forskanset i sofaen, skjult i et teppe, bevæpnet med repsils, te med honning og strikketøy.

Det er tid for....?

2007-05-28T13:00:00.000Z

Jeg vet ikke hvor mange av dere som holder dere oppdatert i denne moderne jet-set-verdenen, men til dere som enda ikke har kikket på kalenderen så kan jeg altså formere om at det er mai.
Og det er en del ting som skjer i mai som ikke skjer i andre måneder.
Som nevnt i tidligere bloggpost så er det f.eks måneden da undertegnede kom til verden, og derfor også måneden hun feirer sin fødselsdag.
MEN! Det er også tiden for et annet velkjent fenomen: Konfirmasjon.
Senest i går var jeg i konfirmasjon til min eneste fetter.
Begivenheten fant sted i Tune kirke, ikke langt fra Sarspsborg. Østfold altså, for dere geografisk dyslektiske...
Etterpå bar det over til Kalnes der store deler av familien var samlet.

Det skortet ikke på mat og heller ikke sanger og dikt og fraser som "når du nå trer inn i de voksnes rekker". Og ikke minst gaver.

Konfirmanten fikk som vanlig en masse flotte saker og ting, og blant dem en koffert med poker-chips og casino-kort. Det måtte jo uten tvil prøves og Bente meldte seg raskt som frivillig. Chips ble satt opp, kort ble delt ut og en lang runde med Texas Hold'em sto for tur. Kort sagt ble resultatet slik: En delt pott mellom Broder'n og Bente.

Det var alt i alt en ganske fin dag som gikk over i en fin kveld der ingen gikk sultne fra gildet.

Her var både kaker og kaffe, brus og boller; noe for både barn og voksne.

Ganske fint vært var det også, bortsett fra noen få dråper regn.
Bente gleeeeeeder seg til sommeren. Sol og sjø. Reker, loff og hvitvin. Grønne trær og blå himmel. Lukten av nyslått gress og solkrem.
Så om det skal skje noen flere begivenheter i mai før Juni kommer og tar over må det skje raskt!

Jeg ler meg ihjæl

2007-05-23T23:36:00.001Z

Jeg kan ikke motstå fristelsen det er å legge denne ut her...
*Knis*

Å, salighet! Oh! Gravity.

2007-05-20T11:54:00.000Z

Da er man tilbake i Risør etter et koselig opphold i hovedstaden.
Det har seg nemlig sånn at man har blitt 22 siden forrige blogginnlegg og feiringen fant sted i Oslo.

Her er ting og tang som gjorde dagen verri nais:
- En deilig frokost med jordbær
- Deilige og gode mennesker
- Klemmer
- Fine ord, både sagt og skrevet
- En morsom bok
- En CD

- Presskanne
- Fine roser
- Sjokkis
- Fine kort
- Et megakort med godis
- Deli De Lucas Oreo-kake me lys
- Kaker og kaffe
- Godt lag og artig lek

Nå er det jo ikke det at det materielle spiller så veldig stor rolle da, men det er det at noen faktisk gidder å gjøre litt stas på deg. For det er både fryktelig trist og fryktelig kjedelig å være alene på bursdagen sin.
Derfor er jeg ganske glad for at e har så mange megagode venner som faktisk gidder å legge seg i selen, selv om det bare er bittelitteranne :)

Til og med min bror, som bor mangemange mil helt oppe i Tromsø, hadde tenkt ut en finurlig løsning på åssen lillesøs skulle få gave i år.
Den luringen hadde rett og slett bare tatt turen innom amazon.co.uk og kjøpt slikt et elektronisk gavekort til meg! Men i alle dager!? Ja, den teknikken, den teknikken!
Så da bare klikka ho seg inn da vettu, og kjøpte den nyeste cden til supre Switchfoot. Kort prosess!
Den skulle bli sendt den 18. sto det, og den skulle være fremme den 22.
MEN! Da Bente kikka i postkassa hjemme i Risør fredag den 18. så lå det altså en deilig brun pakke der og venta på ho!
Plata er alt man ønsket og MER, så nå sitter jeg her og blogger, hører rock og drikker kaffe. Aaaaah!
Nice?
Nice!

Ikke lenge te nå!

2007-05-11T21:23:00.001Z

Kenneth

2007-05-08T23:40:00.000Z

Har nettopp hatt besøk, og det er jo alltid like koselig.
Og spesielt koselig er det jo når Kenneth kommer.
Hvorfor det? Jo, nå skal du høre:
Punkt nummer en: Fordi han bor i Oslo, og det er ikke ofte e får besøk derfra, det må jo være sagt.
Punkt nummer to: Fordi det er KENNETH!

For dere som ikke kjenner han, vel, dere er det bare synd på.
Rett og slett.
Fordi han er slik en likandes kar.
I tillegg hadde han vært og klippa håret i dag, så da ble han jo rektig så kjekk i atpåtil! Ikke det atte han er vond å hvile øya på sånn ellers heller da men.
Ja, dere skjønner ;)

Vi feira med en film i ekte Wallander-stil; en film jeg faktisk likte meget godt.
Litt mere troverdig, litt mere action enn i de andre Wallander-filmene e har sett: "Hemmeligheten"

Noen deilige skiver med brød og ost, te, en frekk, liten pose med godis og kvelden var fiksa!

Poesi-aften

2007-04-30T22:38:00.000Z

I kveld har altså vært en kveld av de sjeldne, og det ville ikke være rettferdig mot den store allmenheten å ikke nevne den i Bidle-bloggen.
Intet mer intet mindre.

Så, med mindre dere klikker dere bort, vekk og ut ifra denne siden, blunder, sovner eller besvimer, så har dere rett og slett ikke noe annet valg enn å lese dette innlegget.

Dagen i dag var en slapp og daff dag, og egentlig ingen spesielt bra dag frem til det meeeeeeget overraskende kom springende på meg at Betta ikke hadde planer for denne kvelden. Og etter en kort konsultasjon med sine utvilsomt greie foreldre var også kjøretøy for kvelden i orden.

Hun kom svinsende og svansende ned til Risør (da spesielt svinsende) rundt klokka 7.
Da var det bare å fikse på sveisen og trynet før en satt kursen ned mot Hukken og til det som skulle bli en meget spesiell aften som ble startet med et par runder TP og læskedrik i form av både cola og iste.

Og bedre skulle det bli!
Her var det nemlig poesi-kveld!
Lars Erik leste noen fantastiske saker han hadde skrevet selv. I tillegg fikk vi høre blant annet Bjørneboe og andre kjente og mindre kjente diktere.
Rett og slett en SUPER kveld; Bente storkoste seg!!
Løs og fin stemning blant publikum og en sjelden mulighet til å stusse over filosofiske tanker, henge seg opp i nydelig ordlyd og la seg rive med av fantastiske skildringer.
En sann poet som i det minste fortjener et blogginnlegg.

Denne dagen

2007-04-27T22:33:00.000Z

- Legebesøk
- Bryggesleng
- Husvask
- Nerding
- Solskinn
- Veranda
- Reker
- Loff
- Majones
- Sitronpepper
- Brus
- Kaffe og kake til dessert
- MASH
- Tracy Chapman

Risør

2007-04-27T10:36:00.001Z

Aim bækk bæibi!

Triks og tips!

2007-04-24T12:13:00.000Z

Som den observante leser har lagt merke til at den kjente og kjære bidlebloggen har fått en datter:
bidlebakst.blogspot.com.
Her finnes mange kjekke og frekke tips for den som føler seg noenlunde hjemme på kjøkkenet, dvs at man i større eller mindre grad er av den oppfatning av at et kjøkken burde finnes i et hjem.

Om du ikke gidder å skrive inn hele adressen på datamaskinen din; sjekk ut den mega-frekke innretningen til høyre - > Bidlebakst har en lett og nett liten LINK!
Faktiskfortenk!

Betta, brownies og brus

2007-04-19T22:44:00.000Z

Aaaah, en vakker, men meget rar sånn værmessig, dag i april.
Det spirer og gror til tross for lumsk hagl og en mildt sagt frisk vind.

Og tro det eller ei; dagen ble enda vakrere!
Dette grunnet den fantastiske Betta som kom fra Gjerstad og ned hit til Risør.
Da vanket det noen fryktelig gode brownies, deilig kaffe, norsk brus på sitt beste og kortspill. Da koste i hvert fall Betta seg, og e hadde det ganske så greit selv også, om jeg får si det sånn.

Litt tant og fjas blei det jo også da...

Fotnote

2007-04-17T12:15:00.000Z

Sommer, sol og salighet midt i all elendighet.

Thank you for singing along

2007-04-12T14:19:00.000Z

Ny sang og rykende fersk video!

Kul video?

Verdens beste gutter jammer på noen av hit-låtene deres:

Meant to live (acoutic)

Desse dagane

2007-04-05T10:56:00.000Z

I denne påskehøytidens uke er det intet annet enn fullt hus.
Min søster, min svoger og deres barn er på besøk, samt at mor og far gjerne er her fra tid til annen.
Min gode venn Tormod er her også. Det syns jeg er meget fint.
I tillegg har den fantastiske Erlend vært innom, og i går hadde også min kjære Kenneth landet i byen for høytiden.
Vi har gjort allverdens i løpet av disse dagene, men kort oppsummert høres det omtrent slik ut:
Spist, sett film, skutt med luftgevær, gått turer, spist is, gått bryggesleng, vært på Hukken, spilt spill, vært på roadtrip, lekt med ungene og kost oss.
For stemningens skyld; her har dere en visuell rapport:

Dylan Moran

2007-04-01T22:50:00.001Z

En liten tribute til Dylan Moran.
Nr.1

Nr.2

Nr.3

Nr.4

Nr.5

Nr.6

Nr.7

Nr.8

Nr.9

Nr.10

I Melbourne

Vårdag, del II

2007-03-31T20:49:00.000Z

E går rett og slett på krykker nå.
Har du HØRT på maken?!?!

Vårdag

2007-03-30T19:16:00.000Z

En liten stemningsrapport. Nærmest en nødvendighet etter en dag som dette.
En rolig frokost med deilig kaffe og lett nerding på datamaskinen før tur-ånden kom over en.

Jeg og den lure Eivind tuslet ned til Randvikstranden og hadde en av livets flotte samtaler i noe som kan beskrives som et direkte løfte fra våren til undertegnede om at sommeren er i anmarsj:
Glitrende og blå sjø. Lav, varm sol. Og idet vi gikk gjennom skogen kunne man kjenne en svak eim av saltvann blandet med en søtlig lukt av kanel fra trærnes mange blader. Flisvika-turen gjør en varm og fin i formen, bortsett fra det faktum at man klarte å skade sin venstre fot ikke mer enn 5 min fra målet.

Vondt gjorde det, men ingenting så galt at det ikke kan fikses av ÅRETS FØRSTE kule-is på Briwi!

There's nothing quite like it!

O fryd

2007-03-29T13:17:00.000Z

Paddeflad

2007-03-27T13:01:00.000Z

Ja, da har jeg opplevd det også.
Å punktere midt ute i felten, midt i mørket, midt i natten.
Der trillet man fornøyd avgårde i retning Akland i hjembringelsens ærend da noen lumske steiner hadde sneket seg ut i veibanen og lå der parate til å skjære seg igjennom det høyre forhjulet på min fars fantastiske ford.
Heldigvis; her fantes både lommelykt, verktøy, og røsk meg i fletta: reservehjul!
Men oppgaven fortonet seg ikke akkurat lett av den grunn: hjulene på min fars ford er nemlig kodede. Dvs at man trenger en fiffig liten DINGS for å få løs den siste mutteren i hjulet. Men for en småstresset Bente som kun har byttet hjulene på den gamle Mazdaen, er det å lokalisere denne DINGSEN ikke bare en tur i parken...
Heldigvis var Henning med, og sammen fikset vi biffen.

Men, i sin iver og i sitt stress klarte Bente å ødelegge det sabla skruverktøyet.
Jajaja, aldri så galt så er'e vel godt for noe?
Dagen derpå ble brukt til bytting av hjul igjen, vask og skrubb ute i det deilige, deilige vårværet.
Åh, saligheten!

Inspirasjon

2007-03-23T16:49:00.000Z

Jepp, det er tid for å bli inspirert!
Dere skjønner, jeg har lest Erlend Loe, slik jeg gjør fra tid til annen.
Og det slår meg; denne facinasjonen forfatteren har for lister er en ide som enhver nordmann burde trykke til sitt bryst.

Her får man oversikt.
Her kan man få satt ting i system.
Her kan man minne seg selv om ting man hadde glemt.
Her får man satt ord på ting man ikke visste man trengte å sette ord på.

Jeg er av den oppfatning at av og til har vi godt av å kikke litt tilbake på barndommen; den frie, uskyldige og bekymringsfrie tiden.
Her har vi en kilde man kan øse både krefter og inspirasjon fra, og ettersom det er rom for kommentarer under denne posten er nettopp bloggen et ypperlig forum for at også DU kan drive litt inspirasjonssøken?

Ting jeg likte eller ble facinert av som liten:

- Å sykle kjempefort
- Alt storesøster drev med
- Å være opp-ned
- Vann
- Å så karse i bomull og melkekartonger
- Biller
- Pappas LP-spiller
- Å hoppe
- Alt voksne gjorde
- Å bade
- Å dyppe sukkerbiter i kaffe og kjenne at de løste seg opp på tungen
- Dyr
- Blinde folk
- En gutt i klassen
- Folk som kunne spille et instrument
- Å suge på snorene på redningsvesten min
- Hengekøyer
- Lakrissnører
- Barn som hadde ting som var maken til mine ting
- Akvariefisk
- Fisk generelt
- Krabber
- Å pille på skorper
- Eikenøtter
- Å leke kiosk
- Gjørmekaker
- Å se på at mamma sminket seg
- "Flukten frå dyreskogen"
- Vannsprederen
- Penger
- Vannkrig
- Bøker
- Fugler på fuglebrettet
- Swingskjørtet mitt
- Katten vår
- Telefoner
- Kalver som suttet på fingrene mine
- Å sove i telt
- Akebrett
- Å være høyt oppe
- Lukten av fjøs
- Å ta ut loet fra tørketrommelen
- Å synge
- Lars som jobbet i barnehagen og gav meg kjempestor fart på huska
- Å huske
- Druer
- Pinner
- Å spise på restaurant
- Menn i dress
- Gulrøtter
- Å klatre i trær
- Asterix og Lucky Luke
- Å late som
- Å spille spill
- Iskrem
- Å sitte i trappa
- Å tegne
- Å rope
- Storebroren til en venn
- Klistremerker
- Å leke romskip
- Folk som kunne strikke
- Å bake
- Vår
- Jord
- Å hoppe paradis
- Min venn Tormod

Ting jeg ikke likte:

- Å gå med cordfløyelsbukser
- Rød fisk
- Leverpostei
- Karuseller
- Klær som klødde
- Den lange bakken hjem fra barnehagen
- Å måtte legge meg når andre gjorde noe gøy
- Å stå på ski
- En hund som bodde i byen og hadde et skummelt lyseblått glassøye
- To teite jenter i barnehagen
- Trange og ekle strømpebukser
- Når broren min slo meg i dau-sena
- Å bygge snøborg og oppdage at den hadde rast ned dagen etterpå
- Kjedelige bøker
- Skumle lærere
- Murdoc på MacGyver
- Å måtte gå med jakke når det var vår og varmt
- "Mio min Mio"
- En gutt i gata som kastet stein
- Elever på skolen som mobbet
- Fisk som så giftige ut
- Å svømme i tang
- Erter
- Å ikke få være med å leke når min bror hadde besøk
- Den skumle pappaen til en venn
- Makrell-i-tomat
- Brennesler
- Å måtte spise noe jeg ikke likte
- Nyhetene på tv
- Julenissen
- Slaps
- Tennissokker
- Å gå alene hjem fra skolen
- Å kjede meg
- Surkål
- Kokt kålrabi
- Bløtkokte egg
- Å være kvalm
- En gutt som var eldre enn meg og ertet
- En skummel og litt sinna okse
- Sånn det luktet hjemme i huset til en venninne
- Gulvet hjemme hos samme venninne
- Å måtte vente
- Å stå i kø

Da var det DIN tur!
Slå deg løs!

Historien om Betta, Bente og Bollene

2007-03-21T12:23:00.000Z

Det var en gang ei jente som het Bente.
Ho bodde alene i et stort hus i utkanten av verden. Det var ikke så mange som reiste dit, og det syns Bente var litteranne trist fordi ho var så glad i å få besøk.
Så Bente bakte og bakte, og fylte fryseren til randen i håp om at noen ville komme til ho og spise boller. Og i fryseren til Bente fantes det til slutt både boller og rosinboller. Ja, såvisst fantes det kanelboller der også!

"Oi! Det var jammen noen fine boller" tenkte Bente.
"Også så mange? Og det er fint, for da har jeg masse boller om det skulle komme noen på besøk!"
Og med det gikk Bente og la seg i sengen sin, og drømte lykkelig om alle gjestene som skulle komme og ete opp alt det gode som fantes i fryseren; både boller, rosinboller og kanelboller.
Men da Bente våknet neste morgen var det ingen gjester der.
"Jaja" tenkte Bente.
"Kanskje det hjelper om jeg henter Monopol-spillet ned fra loftet?"
Og som sagt, så gjort.
Bente strevde og kjempet og kom til slutt frem til den innerste delen av loftet der Monopol-spillet lå.
"Oi! Det var jammen et fint spill!" tenkte Bente.
"Det var fint, for da kan vi spille spill om det skulle komme noen på besøk!"
Og med det gikk Bente å la seg i sengen sin, og drømte lykkelig om alle gjestene som skulle komme og spille Monopol og ete opp alt det gode som fantes i fryseren; både boller, rosinboller og kanelboller.
Men da Bente våknet neste morgen var det fortsatt ingen gjester der.
"Jaja." tenkte Bente.
"Jeg får støvsuge og vaske gulvet istedet da".
Som sagt, så gjort.
Og Bente strevde og kjempet med langkosten og til slutt var gulvene skinnende rene.
"Oi!" Det var jammen et fint gulv!" tenkte Bente.
"Det er fint, for da er det rent og pent her om noen skulle komme på besøk!"
Og med det gikk Bente og la seg i sengen sin og drømte lykkelig om alle gjestene som skulle komme å gå på de rene gulvene hennes, spille Monopol og ete opp alt det gode som fantes i fryseren; både boller, rosinboller og kanelboller.
Neste morgen, da Bente våknet, var noe annerledes.
"I DAG får jeg besøk!" tenkte Bente og hun hoppet lykkelig ut av sengen.

Og ganske riktig; da solen begynte å gå ned bak trærne og farget himmelen lett rosa, da ringte det på!
Og på andre siden av døren sto en blid jente! Hun het egentlig Elisabeth, men alle kalte henne Betta. Hun hadde IKKE besøkt Bente før i det hele tatt, og likevel hadde hun funnet frem til det store huset i utkanten av verden så lett som ingenting.
"Hei Bente!" sa Betta.
"Hei Betta! Og kom inn" sa Bente. Det gjorde Betta.
Betta hadde tatt med seg en deilig pose med Sørlandschips og en stor flaske med Solo.
"Du liker solo?" spurte hun.
"Ja-a, det gjør jeg!" svarte Bente blidt.
"Jeg følte meg litt nasjonalistisk!" sa Betta. Også lo begge to.
Og Bente tente lys og fyrte opp i peisen. Så drakk de kaffe og spiste mange mange boller. Og drakk brus og spiste chips.
Og spilte Monopol.

Lenge var det Betta som så ut til å vinne. Hun hadde nesten alle aksjene.
Hun hadde hotell på de blå. Hun fikk mange penger for å gå forbi start, mens Bente hele tiden havnet i fengsel og fikk ingen penger i det hele tatt.
Men Bente hadde sabotert Betta. Hun hadde kjøpt opp en aksje av alle seriene Betta samlet på, så Betta kunne ikke få noen flere hoteller.
Så, på mystisk og underfullt vis, klarte Bente å kjøpe opp en gul aksje fra Betta.
"Det gjør jo ingenting." tenkte Betta.
"Den siste gule aksjen er jo ikke kjøpt enda, og om jeg lander på den skal jeg flettemæ kjøpe DEN!"
Men akk og ve, at det skulle gå sånn som det gikk. For i neste sekund slapp Bente terningene og de ledet ho rett på den siste gule aksjen!
Nå hadde Bente en dyr serie! Og nå kjøpt hun hotell i fleng!
Og Betta landet der gang på gang og måtte betale en masse masse penger.

Til slutt hadde Betta nesten ingenting igjen. Men da var det blitt så sent at de like godt gav seg. Ingen vits i å tyne ut en seier.

Og Betta latet som om hun var sur og sint, men det var hun egentlig ikke.Og begge smilte og var fornøyde, spesielt Betta, fordi ho fikk med seg en cd å spille i bilen på vei hjem.

Og Bente gikk og la seg med et smil om munnen. Hun var glad for at noen hadde kommet og gått på de rene gulvene, spilt Monopol og spist av alt det som fantes i fryseren, både boller, rosinboller og kanelboller.

*Takk til bestefar Tallak for lån av bil

På pub

2007-03-17T23:02:00.000Z

Ja, dere!
Da har SoulSystem vært på jazzklubben i Risør nok en gang, og for oss som var der så må det være lov å si at det ble en bra kveld.
Her skortet det hverken på mat, soloer eller folk, og DET er vel for en suksess å regne ;)
Vi har jo vært nede på spillejobb i denne byen før; dette var faktisk 4. gangen.
Men Risørfolket går tydeligvis ikke lei: Vi fikk applaus denne gangen også gitt!
Noe som IKKE har skjedd før er det at vi denne gangen hadde fått "groupies":
Ole Kolbjørn, Jon Anders og Solgun kom kjørende fra både Oslo og Sandefjord for å få med seg konsert.
Så da ble det fullt hus, tidenes største eggerøre, og en særdeles hyggelig kveldsmat i etterkant av konserten.
Noen bilder fra konserten er vel på sin plass:

Tikk, Takk, Tikk....

2007-03-17T10:07:00.000Z

Jaja, hva har denne verden blitt til når man til og med drar inn en lek som "tikken" i den interaktive verden? Jeg bare spør.
Uansett så har det seg altså sånn at jeg er blitt tikket nu, og som engasjert spillentusiast kan jeg jo ikke la være å ta følgene av dette.

Reglene for dette spillet er disse:
Noen tikker deg.
Det innebærer at du må skrive 6 ting som ingen vet om deg, eller 6 ting om deg som bare er litt rare/pussige i en bloggpost.
Du må derefter gi tikken videre til 6 andre personer, og dette gjør man rett og slett ved å skrive en kommentar til bloggerene om at de vedkomne er blitt tikket.
Så skriver man på bloggposten HVEM de utvalgte er...
Lett, ikke sant?

1) Jeg kræsjet min fars bil i en alder av 4 år. Men det var ikke min skyld.

2) Ble hentet opp på scenen for å jamme sammen me Abraham Laboriel i LA.

3) For å få sove så MÅ jeg ligge på magen med hodet mot høyre.

4) Har sett Pride & Prejudice-serien (den med Colin Firth vettu?) 27 ganger.
And still counting.

5) Var forelska i MacGyver da jeg var liten.

6) Har nå brukt i overkant av en halv time på å finne på rare/pussige ting om meg selv...

Så sånn e det.

E har tikket
Torstein
Knut Olav
Familien Haaland
Marianne Haugstad
Kristin Solbakken

Heldiggrisene...

Skatter på bunnen av livets lirekasse

2007-03-13T00:37:00.000Z

Det er noe flott med det å finne sanger.
Riktig nok eksisterer det mange måter man kan oppdage dem på, men det er omtrent like spesielt hver gang.

Klassisk senario: Oppdage en sang for første gang. Det kan være gjennom høretelefoner på en eller annen platesjappe. Over et jalla stereo-anlegg hos frisøren. På det gromme anlegget hjemme hos en venn. De finnes overalt; på en kaffesjappe, på en film eller tv-serie, i taxien du tok sist lørdag. Ja man kan faktisk (ok, da må man være HELDIG) høre noen liflige toner strømme fra noen tilsynelatende usynlige høytalere på H&M. Eller på Meny.

Så strener man rett hjem, leter frem tidligere omtalte toner fra der de nå måtte komme, og lytter med stadig voksende entusiasme. Setter sangen på repeat. Leter frem tekst og artist på dette fantastiske internettet og man liker det man hører.

Sært senario: Man mister en sang. Helt fysisk. Man får for eksempel en cdmappe frastjålet fra hotellrommet sitt i USA; lite blir gjort av øvrige makter for å får tilbake det som er tapt. Man drar med senktet hode.
Så leter man. Man tråler sannsynlige og usannsynlige butikker. Bruktsjapper; kanskje et loppemarked. Man søker. På nett. I arkiv. Og man finner altså ikke. Man fortviler, sørger og legger det hele mer eller mindre bak seg, men tenker på sangen med sår bitterhet hver gang tanken på den streifer hukommelsen.

Man antar slaget for tapt. Kaster inn håndkleet. Likevel mestrer man å samle styrke til å sende inn en beskjeden mail til et radioprogram som har som oppgave og lokalisere og hjelpe folk med å få tak i ting som ellers er umulige eller svært vanskelige å få tak i.
Utav ingenting får man følgelig sangen tilbake.
Etter 2, nesten 3 år. Man plasserer skiven i sin spiller, selvfølgelig med en ny ærefrykt. Fra stereoen hører man på nytt. Jubler og sørger på en gang. Dykker nedi stykket. Svelger unna det som finnes av musikk og du tar det enda mer til deg enn man har gjort tidligere.

Muligens et mindre klassisk senario: Man gjenoppdager en sang. Man har hørt den mange ganger før. Elsket den, lyttet på den, sugd den til deg. Man kan den ut og inn; man vet hva som skjer når i sangen og muligens har man også filosofert litt om hva teksten omhandler. Kanskje har du spilt den eller sunget den ved en eller annen anledning.
Men på ett eller annet vis har man nå gått litt lei. Man KAN jo ikke høre på samme sang hele tiden, det skjønner alle. Da blir man gal. Kræisi. Bananas.
Så man har lagt den vekk. Gjerne kassert hele artisten i den midlertidige glemmeboken. Men! En dag sitter man og zapper seg igjennom sin respektive i-pods, creatives eller hva det nu er, og så stopper man opp:
"Se det! Ja, det er lenge siden! Kanskje...? Ja. "
Play.

Og selv om du ikke visste det, så er det akkurat det du trenger akkurat nå! En sang som minner deg om gode venner, solskinnsdager, en reise. Om intern humor, om latterkramper, om te og kjeks? Om lyden av gressklippere og duften av grillet kylling. Om en bok man har lest. Om regnværsdager, om vonde stunder, om personer du rent hadde glemt. Om hvordan det luktet i din gamle leilighet. Om filmen du så sammen med....Om turene du pleide å gå. Om sommerjobben. Om tårene en gråt for lenge siden og den spesielle noen man elsket med voldsom sorg, intens glede og uvirkelig styrke.

Om søvnløse netter. Om deler av livet som ikke er der lenger. Eller som du bare hadde glemt litt.
En tekst som er skrevet for deg. En sang som sier det du føler, men ikke har tenkt før du synger med...

Roll'em!

2007-03-08T18:34:00.000Z

Joda.

Jeg er på "blogger'n" for tia.
Og med god grunn vil jeg påstå?
Det har seg nemlig sånn at man bor alene.
I ett stort hus; mutters alene.
Og fordelen ved dette er jo det at om man gjør noe dumt (som f.eks å vente med oppvasken en stund, eller sitte oppe til klokka 0400 og se på film) så plager dette ingen nevneverdig. Og hurra for det.
Men det har sine ulemper også; tro du meg.
Skal jeg ta et eksempel?
Ok.
For dere som er faste lesere av dette litterære Mekka som passende er navngitt Bidle-Blog: I går var altså bakedag. Man var rett og slett flink.
Men om man så var flink i går, må e være SuperWoman denne salige torsdagen.
I dag har man nemlig også bakt, fortenk! Dobbel stemning med både grove og fine horn. Og valmuefrø.

I tillegg har man støvsugd hele dette store, store huset, og vasket gulv og herjet rundt. Dave Matthews Band på full gnu, støvtørking, vedhenting og i det hele tatt.
Det føles bare kjempebra!

Her er jeg; produktiv som alle heiene og budeiene. Fryseren nærmer seg bristepunktet og er omtrent like klar for besøk som undertegnede. Huset lukter en blanding av grønnsåpe og lun bakst. Jeg mener; det er like før Halleluja-koret tar en visitt.
Men den gang ei!
Det har seg nemlig sånn at når man bor mutters alene i et stort hus, så er det heller ingen der til å klappe deg på skulderen, og si: WOW, så FLINK du er?!
Ingen som sukker dypt i takknemlighet over å kunne la tennene løpe i vann over et bedre bakverk. Det er jo uhørt, syns du ikke?
Derfor har jeg nå, atter en gang, blogget litt om produksjonen som foregår her i gården, og om du føler for å gi litt ros, så er det altså sånn at det går an å kommentere hvert innlegg...:D:D:D:D

Ettersom jeg ikke er i besittelse av noe kamera, hverken digitalt eller annet, og det viste seg å være svært vanskelig å finne et godt bilde på nettet der noen anstendige horn ble presentert (Nei, e fant vel egentlig ikke noen uanstendige heller...), så viser jeg derfor her et bilde av min venn Kristin.

Ho e veldig festlig. Og omtrent like bra som en haug med horn. Om ikke bedre.

Tut tut!

2007-03-07T22:03:00.000Z

Jeg er i sving! Kanelsving! Tut tut; her kommer jeg!
Kjøkkenet er sånn lunt og fint som det bare kan bli når man baker noe koselig, og stabelen med kanelboller blir større og større for hver plate som blir stekt.
Jeg har holdt på i 5 stødige timer nå, og resultatet er altså en 6-dobbel porsjon med luftige, perfekte boller.

Grunnen til slik heftig bakeaktivitet undrer du?
Jeg kan fortelle jeg. Her kommer det.
Det har seg sånn at om en drøy uke får man rett og slett besøk.
Hele bandet kommer ned til spillejobb på Prommen, og følgelig innkvarteres de i andreetasjen her hos meg.
I tillegg får vi opptil flere "groupies" besøk; Ole Kolbjørn, Jon Anders og Solgun kommer kanskje nedover, så da gjelder det å ha litt å by på vet dere.

Så nå sitter jeg her da.Med slitne ben, smilende munn, klissete fingre, og et grisete forkle.
Nå skal jeg ta meg en matbeta før jeg skal rengjøre kjøkkenet og arkivere dagens produksjon i fryseren.
Erlend: Ja, jeg er sjef!

Laurdag, lauvbær, bjørnebær...

2007-03-04T01:00:00.000Z

En skulle nesten tro det var jul.
I hvert fall her i heimen; dette har vært en skikkelig fråtsedag!
Ikke det at vi har vært lite produktive av den grunn; åhåneida!

Først var e og Hilde og papsen en tur på byen, denne lørdags formiddag. Handla god mat og kikka litt på livet.

Så kom vi hjem igjen (naturlig nok; vi kunne jo ikke bli der hele dagen?) og da mekka Hilde en meget respektabel rundstykke deig, og Bente sveiset isammen en habil 4-dobbels-kanelsnurrings-deig.
Resultatet ble røsk-mæ-i-fletta-så-deilig-bra, og vi har kost oss glugg ihjæl.

Så tok slappheten oss.
Sofaen og film fulgte: The Shawshank Redemtion; en solid klassiker!

Derefter disket pappa opp med Daddys homemade Steak.
Biff med soppsaus, brokkoli, poteter og en sabla god rødvin inntil.
Mmmmmm!
Men, som kjent, vin gjør deg litt daff og søvnig.

Så jeg og Hildus benka oss på kjøkkenet, spiste bjørnebæryoghurt te desse(alldeles nydelig) og spilte noen runder sjakk mens vi gofla kanelboller og drakk Cola Null.

Her ble resultatet meget godt; 1-1.
Rettferdig og fint sier nå jeg.

En ganske fin slutt på en fin dag.
Hurra.

Besøk

2007-03-03T01:56:00.000Z

Hilde er her!
Denne vidunderlige fargeklatten har rett og slett tatt bryet med å pakke en sekk, sette seg på en buss og komme hit til meg!
Dette er jo storveis!

I aften har vi ganske enkelt slanga oss på sofaen, åte non-stop og annen sjokkis, og sett på film. Også har vi surfa rundt på myspace-veven og snoket.
Planen for morgendagen er å sette i sving en større produksjon av bakervarer; der inkludert både rundstykker og kanelboller. Også blir det kanskje en bytur eller annet stas.
Jeg GLEDER meg!
Og for å sitere min kjære, kjære venn Erlend: ...og bedre skal det bli!

Vær hilset!

2007-02-23T15:15:00.000Z

Fortvil ei, kjære frender; man er fortsatt i live.
For tiden har man tredt aktivt inn i oppgaven det er å være både fadder og tante; og Ellingsrudåsen er så absolutt rette plass å få kjørt seg på nettopp dette området.
Sørlandet er for tiden et kaos av uventede mengder hvit nedbør, så akkurat for nå passer det meg midt i blinken å leke gjemsel, tegne, skrive, fôre og på andre vis underholde mine to små nieser (og til tider også min noe eldre søster).

Ellers kan man berette en lengre avhandling om fotograferingen av "mitt" eminente band. Det skal man da, av hensyn til ens lesere, ikke gjøre.
Man kan slett og rett fortelle at vi hadde det passe gøy og at bildene heller ikke ble så verst.

Håper alle bandmedlemmer kan stå inne for, og godkjenner, sin fremtreden på disse bildene, og ikke har noe imot at noen av dem ligger ute på denne bloggen.

En stor takk rettes min kjære Randi og samtlige bandmedlemmer.

Det rettes også en takk til Staffeldts for (om noget uvitende) lån av en halv kantine.

Down-town West-town

2007-02-15T13:10:00.000Z

Hei igjen dere!
Som den oppmerksomme leser raskt vil ha oppdaget; Bente befinner seg for tiden i Vestby. For de av dere som ikke har tatt denne by i nærmere ettersyn, kan man nu tilføye følgende opplysninger:
Ved første besøk vil man kanskje stille seg noen spørsmål ang byens navn;
det er nemlig slik at VestBY likner forbausende mye på et tettsted.
Her finnes omtrent 4 dagligvarebutikker i "sentrum", alle kun ett raskt minutts gange fra hverandre. Her finnes også en arkitekturisk kreasjon der den lokale innbygger møter likesinnede; her knepper man opp kjeledressen og tar seg en pust i bakken over en kopp kaffe på "Zareptas Kafe" (som egentlig passer bedre til å hete noe i retning "Berta's"). Man kan nærmest kalle det hele et senter?
Foruten kafeen kan vi nevne den lokale frisøren, Rema 1000 og Nille som byr på et bredt og variert utvalg av diverse mer eller mindre unødvendige produkter. Men akk; hva har man vel på et senter som dette å gjøre når man ikke har noen likesinnede å treffe? Ellers fins her en togstasjon, en folkehøyskole, en (hold deg fast) DØGNÅPEN Hydro Texaco, et gatekjøkken som gir seg ut for å være italiensk restaurant. Og en hel del med jorder.

Anyways.
Grunnen til at jeg er her er altså fordi det er her mine foreldre holder hus for tiden. Spesielt å være hjemme igjen; det henger ting på veggene som man har forsøkt å fortrenge i lange tider. Perioden med bollesveis er ikke den beste fra min barndom...*Grøss*

Som dere kanskje skjønner; Vestby er en helt grei plass å bo på, men stedet byr altså ikke på de store sosiale mulighetene når man ikke har andre bekjentskaper i nærheten annet enn to middelaldrende foreldre som jobber fulltid.
Så; la meg presentere noen av mine nærmeste venner for tiden:

Sagaen om de bannlysta

2007-02-13T17:14:00.000Z

Om man har tittet innom denne siden fra tid til annen, så har du kanskje fått med deg at det en stund var en småseriøs diskusjon ang filmene om Ringenes Herre her inne. Dette kommer ikke til å bli noen fornyelse av argumenter, syting eller nedrakking på annet vis. Om det var det du kom hit for, kan du bare glemme det.
Dette her er rett og slett en post som skal få deg til å trekke på smilebåndet.
Det kommer nemlig veldig mye kreativt utav en sånn storproduksjon som den Peter Jackson satt i sving.

Undertegnede selv ler så ho skriker høyt når ho ser disse, og mener at det må deles med omverdenen. Skjebnen ville det slik at det er nettopp innen for rammene i denne bloggen at dette skal gjøres.
Så hva har Ringenes Herre med dette å gjøre? Jo, det er nemlig en fordel at du har vært borti disse filmene, om man skal få noe ut av disse vedlagte linkene. En stoooor fordel.
På tidligere nevnte poster ang Ringenes Herre er det også lagt ut en link til Sagaen om de bannlysta.
Om du syns dette var bånn i bøtta er dette heller ikke posten for deg.
Men jeg tør påstå og mene, selvfølgelig helt subjektivt ;), at dette er fantastisk vittig, og at om nettopp DU ikke syns det, ja, så er det rett og slett litt synd på deg. Om du har lite tid i en ellers stresset hverdag så ville uansett Del III være et minimum.
For deg som har tid å ta av; ja, kanskje du kjeder deg litt? Ta for deg av livets godteskål!

1 Del I

2 Del II

3 Del III

4 Del IV

5 Del V

6 Del VI

7 Del VII

Trege tanker

2007-02-12T22:43:00.000Z

Det hender noen ganger at mer eller mindre livsomveltende saker åpenbares for en.
Det kan være alt fra å faktisk innse at Gud eksisterer, til å endelig få krøllet hjernen din rundt hvordan den nye mp3-spilleren din fungerer.
For meg, så slår det meg (med ujevne mellomrom og med ulik kraft, for all del) at jeg igrunn har et ganske kjedelig og innholdsløst liv.
Akkurat det er ikke en spesielt hyggelig tanke. Men så er jeg faktisk så kjedelig og lite kreativ at jeg ikke snur meg rundt og havner i noe festlig.
Ting faller ikke lett for meg. Det deiser ikke ned noe spennende.
Og for å være ærlig; av og til er det kjempefint å kjede seg litt.
Å ikke måtte jage etter action til enhver tid. Likevel håper jeg at kanskje det er bare en fase. En periode i livet mitt der jeg rett og slett har behov for å være litt kjedelig. Bare lurer på når det endrer seg?

Uansett, grunnen til at jeg skriver dette her og nå, er at jeg i bunn og grunn har en beklagelse å komme med.
Det er en årsak til at bloggen min ikke er spesielt spennende. Den er subjektiv som alle heiene, men da det ikke skjer noe som er spesielt verdt å nevne bærer også bloggen min preg av dette.
Andre aktive bloggere skriver innlegg de tenker nøye igjennom; går og leker frem og tilbake med ord og ordspill i flere dager kanskje, før de setter seg ned og bruker noen timer på å forfatte all herligheten.
Og jeg klandrer deg slett ikke. Om jeg var deg ville jeg snudd og sneket meg tilbake på deres side der det skjer noe.
For jeg kan love deg; det som står skrevet her er hverken livsomveltende, underholdende eller (i mangel av et mer spennende ord) spennende.

Men, i et tappert forsøk på å underholde dere som fortsatt (Gud vet hvorfor) leser denne småkjedelige bloggen, lanseres nå posten om Bentes aktiviteter denne snøtunge tirsdagen. Fatt mot!

Turen i dag har gått til den ærverdige byen Moss.
Stort sett hele min slekt stammer herfra, og ytterst få har forlatt den.
Det startet med kaffeprat hos min kjære, kjære tante Kari (er det bare meg eller har bortimot ALLE en tante Kari i familien?).
Det var rett og slett koselig, slik det pleier å være. Er formelt invitert i 50-årslag.
Om du da hadde kjent min tante Kari, noe du, stakkars fe, antagelig ikke gjør, så ville du ikke trodd noe på at ho fylte fem null. Dama ser ikke en dag eldre ut en et sted rundt 44 og oppfører seg som om ho skulle vært 39.
Ikke på en teit måte men på en fin og barnlig måte. Ja, jeg vil påstå at min tante er et av de få menneskene som har beholdt barnet i seg.
På en fin måte da altså.
Mer om dette trenger du ikke vite om min tante Kari i denne omgang.
Om du vil vite mer, så kan jeg kanskje svare om du spør.

Eventyret fortsatte: Bente dro til Mosseporten og kjøpte noen klær.
Mor spanderte bukser og en kjolegreie. Flott flott og hurra.
Man beskuet en jakketype som jeg har ønska meg siden videregående, men den kostet 400 penger som Bente ikke har og som mamma ikke spanderte på en datter som igrunn trenger bukser mer enn vårjakker, så det ble med ønsketenkningen i denne omgang.

Resten av kvelden kan lett oppsummeres slik:
Kjøttkaker.
Pledd og Erlend Loe.
Kaffe.
Bamsemums.
Nerding.
Monty Python.
Mer kaffe.
Mer Loe. Mer pledd.
Ryan Adams.
Msn og Photoshop.
Blogging.

Åja.
Det kan jeg forresten nevne.
Og jeg kan tilogmed ære det med noen digitale fotografier.
Mor og far har nettopp vært 14 dager i Malaysia og der kjøpte de med noen småsaker til allesammen.
Bente fikk en poseveske, et ganske diiisent urverk og et smykke.
Dette smykket er et avansert stykke juggel der enkelte elementer er magnet.
Det er altså slik at det som i utgangspunktet er en lang snor med perler kan omdannes og innrettes slik at det kan forkle seg både som smykke og armbånd og diverse.
Lenge leve turismen.
For at det ikke skal være noen tvil om det jeg nu omtaler; her dokumenteres dette fenomen altså med tidligere omtalte bildekunst:

Avslutningsvis vil jeg nå også lansere en oppgave til alle (?) dere mer eller mindre trofaste og dedikerte lesere.
Jeg har en subjektiv blogg. Det har jeg nevnt før. Jeg gjentar det bare nå fordi noen kanskje liker å få ting repetert. Inn med teskje. For det er jo langtifra sikkert at du fikk med deg alt første gangen. Spesielt når man skumleser litt over kaffekoppen eller andre aktiviteter. Det er fullstendig lov. Man klandrer ingen om dette så har skjedd; det er ikke derfor jeg nevner dette. Det faller meg bare av og til inn at repetisjoner trengs fra tid til annen. Denne gangen gjorde behovet seg gjeldende i den form at jeg ikke har noen garanti for at du skjønner hva jeg mener om du da ikke bemerket deg dette om den subjektive bloggen spesielt.
Så; nå har vi det altså på det rene, og ingen kan nå anklage meg* for ikke å ha nevnt dette eller at jeg ikke har tatt selvkritikk for dette.
Jeg har altså en subjektiv blogg.
Det er fordi det er jeg som skriver den.
Jeg har ingen redaktør som finpusser den, fjerner dette og hint eller rett og slett forkaster den. Her blir alt trykket. Ukritisk og rett fra fjøla.
Fra mitt hode. Rett ut på intraveven og til dere som nå leser den.
Og siden det er nettopp dere som leser den, og ikke noen andre, så tenkte jeg at kanskje er tiden kommet for at dere fikk sagt deres.
Jeg vil oppfordre alle til å komme med ideer til hva de vil høre om, se, lese og rett og slett oppleve på denne bloggen.
Til syvende og sist er det jo jeg som sensurerer, varierer, former og utformer det ferdige resultatet - det er den harde og brutale virkeligheten ved å ha en redaktør, og det kommer sikkert til å bli hardt. Det er dog det lodd jeg har blitt tildelt, og med all lykke kommer jeg nå, etter å ha annonsert dette på en givende og kortfattet måte, til å få rikelig med bidle-stoff til min bidle blogg.
Venter i... skal vi si....spenning?

* Tanken på at noen skulle finne på å anklage meg for tidligere nevnte punkter er jo i aller høyeste grad absurd, og det grenser jo til det urimelige bare å nevne det.
Så hvorfor gjorde jeg det da? Jo, det skal jeg fortelle deg.
Det er bare en uttrykksmåte. Og det den i hovedsak uttrykker er at jeg helgarderer meg på alle vis. Og det er ikke det at det jeg skriver er så farlig, støtende eller på annet vis av den natur at leseren vil gå å anklage meg ved første mulighet.
Det er bare en skrivemåte for å få sagt deg jeg vil si.
Et forsøk på å gjøre teksten litt mer interessant.
Så vet vi det.

Dinner out

2007-02-09T18:23:00.000Z

Det er rart med ting som løfter humøret.
Jeg tenker selvfølgelig på gårsdagen, men for dere som ikke var der; her kommer en subjektiv oppsummering.
Jeg startet dagen med en tur inn til min søster.
En halvtime i en deilig bil med automatgir, luuuun basslyd og en groovende Bente bak rattet - mmmm.

Oppe hos søs var det koselig kaffeprat og idemyldring til opptaksprøven hennes på skolen ho vil inn på.
Så litt babyfjas, nerding på nettet og en matbit.
Kvelden skulle bli tilbragt sammen med min venn Kenneth. Til min store overraskelse så fikk man meldingen om at en gammel klassekamerat fra ungdomsskolen skulle bli med på vårt store eventyr..

"Jo flere, jo bedre!" tenkte Bente, og skippet lystig avsted gjennom snø og slaps for å møte guttene på Peppes Pizza.
Kenneth var på pletten og kom aller først (It's a world gone topsy turvey!) så kom Nils. Klemmer til alle, woohoo!

Flirende allerede idet vi entrer Pizzasjappa - Dette måtte jo bli bra.
Vi åt og koste oss, drakk diverse læskedrik -- og -- vi -- LO!!
Jeg har ikke ledd sånn på sikkert et halv år!
Latterkrampe.no. Slett & rett fantastisk deilig!!
Mimring fra skoledagene (Huff, så gammel e kjente meg nå plutselig?)og fjas og prat.
Når kvelden nærmet seg slutten så tar Nils ordet i sin munn og regningen i sin hånd og sier faktisk at han spanderer. En velfortjent Spot of Fame-deltaker der!
Bakoversveis, intens glede og takknemlighet!!
Flotte tingen!
Flotte gutta!
Flotte kvelden!

Æresplass

2007-02-07T13:53:00.000Z

Skamfull som jeg er så har nå tiden kommet til å innrømme det: Jeg har enda ikke laget en spesiell plass på denne bloggen dedikert til min kjære Tormod.
Luringen har stukket av til Bardøfoss og sniker seg rundt i skogen med våpen.
Det kan jo hende at en småforvirret grensevakt fra Russland sniker seg over for å knerte en blid sørlending fra Kr.sand, eller at en psykotisk offiser sender han avgårde på livsfarlige oppdrag.
Uansett; om han skulle ligge for døden eller ei, om han kjeder seg eller bare har litt hjemlengsel - Det kan jo være fint å vite at noen tenker på han av og til, og at det (etter at Bente har tatt seg sjøl i nakken) her ligger et helt særegent stykke bloggpost, spesielt designet for ham!

Tittel

2007-02-04T16:04:00.000Z

Hvem er det som til enhver tid bestemmer hva som er bra? Hva som er hipt, "in" eller kult? Jeg kjenner at uansett hvem det er, så misliker jeg vedkommende hakket mer enn det som sunt er.
Jeg tenker ikke bare på hva som er "in" i form av klær; moteskaperene som sitter i sin smelldyre leilighet i down-town Paris og knasker slankepiller og silofôr, men jeg tenker på hvem det er som f.eks bestemmer hva som er morsomt?
I enhver sammenheng, i et hvert miljø finnes denne "noen" som alle ser til. Og denne "noen" følger oss overalt? Har han ikke annet å bedrive?

Kaffebesøk

2007-02-03T16:35:00.000Z

I dag har vært en deilig dag dere!
Men fytti flate som den har flydd!
Her har man altså sittet og nerdet på kjøkkenet i lange tider.
Lang deilig frokost med Torpen, nerding foran dataen med quiz av ymse slag og drastisk mye kaffe.

Men gjett hva som SÅ skjedde??!! Den super-fantastiske Lars Eivind kom på besøk! Så da måtte vi sette på en kanne kaffe til. Også hadde vi kanelboller da.

Og han får såvidt snudd seg og gått ut av døra før det ringer på igjen.
Denne gangen er det Hanna og Jan Halvor som ska' færra te Mexico i morra, og trengte et sted å overnatte/lagre utstyr.
Og ettersom Erlend Peter er en dugelig storebror og gutta i kollektive er like joviale og gjestfrie, så vanket det hjerterom på de også gitt!

Så da blei det visst ennå en kanne kaffe.
Hodepinen melder seg sakte men sikkert, og klokka nærmer seg middagstid.
Og heldige meg: Jeg skal opp og ete taco med Tåran, Jonders og Kolbjørn!
Får faktisk lov å sove der i natt, sånn at e kan dra te Vestby i morra.
Planen er å raide kjøleskap og fryser, benke meg foran tven og de 1000 tvkanalene og nerde for meg selv!
Foreldrene er i Kuala Lumpur og herjer plassen, så da låner e leiligheten sålenge!
Noen bilder må til for å hedre en fantastisk gjeng!

Kommunikasjonssvikt, svikt og sykdom.

2007-02-01T23:33:00.000Z

De som kjenner meg vil si jeg er et fredsælt menneske.
Ikke den til å fyre opp i sinne, og heller ikke kalasets klovn.
Jeg er, etter min egen oppfatning, ikke den som er utstilt til spott og spe, ikke en som blir ledd spesielt mye av, hverken i store eller små sammenheng.
Men om jeg noengang skulle fått muligheten til å bli skrevet inn i historien som en latterlig skapning, så må i kveld være kvelden da jeg kom skummelt nære.

For dere som følger mitt liv mer eller mindre nært; snakker med meg av og til og sjekker bloggen med jevne mellomrom, vil kanskje på ett eller annet tidspunkt fått med dere at jeg for tiden befinner meg i Oslo; denne festlighetens smeltegryte.
Her har man da øvd og forbredt seg litt i løpet av uken til en spillejobb på Gamla, satt til 1. feb.
Arrangørene av denne "gig'en" som det heter blant proffene i Oslo (hilsen Torstein), kaller seg Emergenza og greia var altså at vi skulle stille i en slags form for konkurranse. Mange band skulle være med, masse forskjellig slags musikk og man skulle bli stemt videre hit og dit. Finalen finner sted i USA. Uniten. De forente nasjoner. Så det gjorde det hele litt ekstra spennende da kan du si...
De nevnte arrangører hadde vært og sneket på hjemmesiden vår og ville gjerne at vi skulle spille, så Tom har maila og ringt med dem over lengre tid nå, hatt møte og herja frem og tilbake.
Det kom frem at festivalen har tidligere hatt problemer med folk som trekker seg i siste liten, og derfor skulle man betale et depositum på 750 norske kroner.
Dette skulle man få igjen i form av trommeskinn, stikker, kabler, strenger osv.

Ikke spør meg hvorfor det da blir navngitt "depositum"; det koker jo ned til kjøp av utstyr. Litt skeptisk der, men etter at Tom hadde snakka med de og informert om at de virket seriøse, slo man seg til ro med det...Og siden resten av gutta hadde få innvendinger, så meldte vi oss altså på til dette.
Bente dro derfor inn te Oslo forrige helg, og man har øvd og møtt arrangørene for en liten prat. Jo; ganske riktig så virket de veldig seriøse: de hadde det meste under kontroll.
Håkon steppet inn for KnutO ettersom denne karen turnerer landet for tiden. DagFilip steppet inn på den nøye planlagte lydsjekken for en slikk, en kebab og ingenting ettersom LarsAn skulle spille på en annen konsert før vår opptreden. Dag hadde tilogmed sagt "ja" til å låne vekk sin deilige Nord Stage for anledningen. Alt lå nå endelig til rette for at dette, etter mye tenking, arrangering, mailing og annen forberedelse, skulle gå i boks.
På dagen ringer Håkon med informasjon at han har steget i gradene; dvs kroppstemperaturen har steget. Men, han lovet å gjøre sitt beste, stabber seg ut døra og kommer på øving; svett, blek og smådaff.

Litt etter kommer Lars på øving. Hele familien hans ligger sjuke, og han har oversteget snufse-stadiget han også. Den andre konserten er allerede avlyst pga disse basiluskene som florerer i luften, men tapre Lars Andreas biter tennene sammen over en babb og holder ut en times øving.
Så trikker vi ned te Gamla, tropper opp på spillejobb og det første som møter oss er en plakat som i korte trekk sier at dette er en Rockekonsert med gedigen, stor rulle-r.
Da vi kommer inn er et band allerede i full sving med lydsjekk; lyden er høy, grumsete og lokalet er totalt blottet for stoler: Her skal det rockes!
Gutta har steinharde piggsveiser og svart bekledning ned til undertøyet.
Nå er ikke jeg den som lar meg skremme spesielt av hva folk GÅR med, men man stiller seg hakket skeptisk:
Er det overhodet mulig å få bra lyd med et anlegg som er beregnet på fuzz, growl og dobbelpedaler? Er det overhodet mulig at det kommer noen publikumere som kommer til å like det vi gjør? Dette føltes bare helt feil.
Vi blir hengende rundt; høre litt på lydsjekk, henge utafor.
På veggen henger det et avisutklipp der det viser seg at Emergenza blir av Dagbladet (eller hvorfra dette nå var hentet) blir beskrevet som "VM i rock".

En solid rockefestival altså. Dette ble man da aldri informert om? Mange forskjellige band sa de. Jazz tilogmed. Usikkerheten stiger betraktelig. Man ser også humoren i det hele men....
Tanken på at dette UMULIG kan ha noe godt utfall uansett hvor det bærer hen, melder seg. Ønsket om å trekke seg fra hele opplegget blir mer og mer prekært...
Null sjans for bra lyd, stor sjans for misfornøyd publikum, og å måtte holde ut på en scene i 30 min med 2 syke bandmedlemmer og denne følelsen av ubehagelighet og panikk som allerede melder seg? Egentlig ikke veldig lysten?
Vi diskuterer det opp og ned, småflirer litt for oss selv på trappa utenfor og er fortsatt usikre da vi blir kalt inn til lydsjekk.

Følelsen av at dette betyr musikalskt selvmord og selvpining gjør at vi trekker oss, til arrangørenes skuffelse og misnøye. Vi svikter. Trekker oss. Feiger ut.
Vi får med oss de lovte trommeskinn osv før vi raskt og effektivt trekker oss tilbake til Linstows der det vanker pizza, cola, Blues Brothers og festlig lag.

Føler på meg det var riktig avgjørelse vi tok. Flaue og kjipe og ikke minst UPROFFE som vi følte oss da vi meldte til arrangørene at dette ikke gikk, så tror jeg faktisk det er peanuts i forhold te hvor max flaut det ville vært å stått på den scenen. Blitt til latter. Malplasserte og sære. Likevel kan man ikke annet enn å tenke at vi kanskje skulle vært hakket mer frimodige? Kastet oss i det og stått på vårt?
Nææææææh! Jeg trøster meg med tanken at tilogmed DU ville gjort det samme som oss om skoen satt på den andre foten.
Anyways; det var ikke totalt bortkastet; vi har fått øvd til konsert i Risør i mars, syke Håkon fikk varme sokker (han påstod faktisk at han ble litt friskere av å spelle) , og jeg har fått en deilig uke i Oslo. Og ikke minst; en historie å legge ut på bloggen.

Knis

2007-01-31T00:55:00.000Z

Jepp, jepp!
Nå skal e drive sjølreklame, hehe.
Ikke at det e gjør her er akkurat så representativt for det e ellers gjør, men e må innrømme at det har blitt noe sånt oppigjennom også.
Nå har e ihvertfall etterlatt noen spor etter meg selv her på denne jorden, og for å bevitne dette finnes altså en liten fil i NRKs arkiv ;)
Om du ikke gidder se hele programmet, så kommer altså soloen 11 min og 50 sek uti sendingen. Sånn ca. Hehe.
Artig å ha vært med på da.
"Da vil jeg bare få lov te å takke alle i NRK" - Spellemannsprisen neste, hehe.

Sjekk ut Norges nye hitlistevidunder HER
Hets og annen tilbakemelding er lov ;)

Musikk

2007-01-29T19:45:00.000Z

Nå skal jeg slett å rett være litt filosofisk.
Eller, egentlig ikke filosofisk så mye som "i tanker".
Jeg blir slått av en slags stille ærefrykt når jeg tenker på den kraften, den makten, det utrykket, de kunnskapene, ønskene, følelsene, talentene og ikke minst tankene som ligger i musikk.

Og ikke minst, så finnes det sikkert tusenmillioneruendelig med tanker OM musikk i hele verdens forbrukere, lyttere og skapere.
Det er ikke fritt for at jeg også har noen, men selve oppgaven å begynne å snakke om, forklare og forstå musikk er en altomfattende og nærmest uendelig oppgave slik jeg ser det, og det er derfor en litt tung sak å begynne på.
Føler likevel det er et par ting jeg vil si. Her kommer det:
Det er så merkelig åssen musikk snakker rett til "hjertet" ditt og ikke bare påvirker og stimulerer en følelse i deg, men den kan rett og slett SKAPE en følelse.

For eksempel; om jeg er lei meg, eller om jeg er nedfor så er det en uro inni meg om jeg setter på en såkalt "oppelåt". Jeg må ha ro. Jeg må ha en låt som passer til sinnsstemningen jeg er i. Som jeg kan sette på repeat, høre på noen ganger og være ferdig med det.
Men så finnes det faktisk de gangene da musikk skaper en stemning i deg.
F.eks om du er litt nedfor, kanskje det passer for nettopp DEG å sette på en oppelåt, forsiktig trampe takten med høyre fot, også blir allting hakket bedre.
Og så har du de gangene da det faktisk fungere motsatt.
Som i kveld. For eksempel.
Her sitter man, og er igrunn i fin form, både fysisk og psykisk, og har igrunn en bra kveld. Litt kald, men absolutt fornøyd.
Så blir det satt på en melankolsk plate som ikke bare gjør at humøret senker seg litt, men man blir tvunget til å gå litt inn i seg selv. Man blir tvunget til å tenke.

Også er spørsmålet da. Om det er enkelte akkorder, spesiell klang, instrumenter eller akkordprogressjoner som fremkaller enkelte følelser hos mennesker, eller om det er mennesket som tillegger musikken enkelte følelser, sinnsstemninger eller liknende?
Tanker om dette?

Godfølelse

2007-01-29T12:43:00.000Z

Hei alle medmennesker!
Hei alle venner!
Hei alle medbloggere og alle jeg kjenner!
Her kommer en gladmelding til alle våre lesere:
Flotte linker blir herved lagt ut, kun for deres forlystelse, oppløftelse og trøst.
Enjoy!

1) Fantastisk imponerende --> Bianca Ryan

2) Inspirasjonen til "Rainman" --> Helt utrolig

3) Tidenes mest smittsomme latter -->
Hihihi

4) For dere som har noen kjennskap til amerikanske rappere -->
Aries Spears

5) Imponerende guttunge --> Trommis Lars Ulrich

6) Fantastisk god idè satt ut i livet -->
Sosialt eksperiment

7) Merkelig mann med merkelige evner --> Stevie Starr

8) Ikke nok med at mannen er smart, han er kul også --> Vil du bli millonær

9) Omtrent det beste klippet jeg har sett --> Evolution of Dance

10) Gutten har skills --> I'm torn

11) Mennene bak The Simpsons -->
Doh!

12) Et opptak med litt forstyrrende elementer, bortsett fra det: Absolutt fantastisk beatboxing --> Eclipse

Til sist: Til alle bilentusiaster, eller alle som er glad i en god latter -->
Omtrent tidenes beste salgsannonse
For dere spesielt interesserte finnes det nå også video av denne god-bilen.
Klikk HER for å se bilen.

Dag 2.

2007-01-28T23:59:00.000Z

I Oslo fortsatt gitt.
Hørt på maken...
I dag ble man vekket av en til dels stresset Lars Andreas som hadde trosset vær og vind og vrange togtider for å komme på øving; direkte fra Gjerstad bygd, traust og trygg: Bacon og Eggspressen.

Så da var det ikke annet å gjøre enn å komme seg opp fra den flisa av en madrass man ligger på, slenge seg rundt stekepanna og begynne å kokkelere. Ikke særlig avansert må jeg innrømme, men det ble da frokost av det òg!
Derefter var det øving med SoulSystem.
Fryktelig bra å få spille igjen; e så GLAD i alle de gutta!
Knutis var ikke med dessverre, men Håkon har tatt på seg jobben å spelle for han, og det funker igrunn innmari greit! Flink han også gitt!
Bente fikk testa micen, og pinemæ var det ikke lyd i den au!
Efter liflige toner og en fin gjennomkjøring, sklei man ned på Tullins der Erlend og hans far ventet. Her ble det jammenimeg chiabattalunsj, noe Bente ikke får hver dag kan du si. På alle måter en vellykket formiddag.
Klokka har blitt litteranne nå.
Man er nettopp kommet "hjem" fra Tullins der det vanket øl og nøtter sammen med Kenneth, Koll og Jonders.

Vi har nemlig vært å jamma på skolen, og det var rett og slett behov, evt trang, til å fukte strupene med et bedre brygg.
Passe døsig, passe varm og litt trøtt.
Nå venter "senga".
God natt, kjære lyttere og lesere!
Ønsker dere alle en velsignet aften!

On the road again...

2007-01-28T02:07:00.000Z

Jah!
Atter en salig gang befinner man seg i hovedstaden. Kristiania. Tigerstaden. Oslo. Innerst i fjorden. Hos den fantastiske Super-Erlend er det hjerterom, husrom, middag og kos, og ganske riktig; her koser man seg langt over glugg ihjel.

Hvilken salighed! Hvilken fred! Hvilken tilfredstillelse det er å atter en gang være blant slik eksklusivt selskap.
I morgen er det øving som står for dagen; testing av ens respektive og nygivne mikrofon, kaffekos med gutta og lunsj på Tullins med Torpene. Senere er det også møte i Vineyard.

Og på toppen av det hele; noe skjedde i dag som jeg ikke kan huske sist hendte, om det nå i det hele tatt har skjedd før i det hele tatt: Man hadde MER penger på kontoen enn det man hadde forestilt seg. Noe som fører til at man faktisk kan ta en kaffe ute kanskje? Og kanskje lage noe godt til middag? Hvem vet?
Humøret stiger og stiger, og dette er bare dag 1 dere. Hvem aner hva som står i vente? Hvem vet hva denne uken har å by på? Ok, Gud vet da. Men det gjør det jo bare mer spennende? Mulighetene står i kø: Jeg er som et barn på første skoledag; som en student i ferien. Som en lama på nye/gamle beiter (Hilsen Lamaen Tor og Erlendfar). Hurra!
Det er nesten så jeg får lyst te å DANSE :D
En liten tribute; en momentær Spot Of Fame om du vil, til disse fantastiske menneskene i denne byen!

Bannlyst

2007-01-28T01:36:00.000Z

Efter man har lest diverse slibrige og mindre slibrige kommentarer knyttet til mitt tidligere blogginnlegg (klegg på legg) kan man ikke annet enn å konkludere med at de fleste sier meg imot. Jeg må også konkludere at 1) Du der hjemme foran skjermen skjønte rett og slett ikke å e mente, eller 2) Du har rett og slett ikke sett filmene mange nok ganger til å kunne fatte grunnlaget bak min nedrakkelse.
Det har seg nemlig sånn (og fra nå av hengir man seg til det abslolutt subjektive) at første gangen man så filmen, på kino for akk så mange år siden, så satt man igjen med en følelse av å ha overværet noe stort. Et prosjekt som strekker seg over flere år. Begynnelsen på en ny tradisjonen, nemlig å benke seg på første rad med en skammelig stor godispose og leve seg inn i denne fantastiske eventyrverdenen.
Ja, det var rett og slett deilig.

I ettertid har man nok en gang lest bøkene, og glorien begynte å falme. Gullet ble til bronse, og senere nærmest rustfarget. Det burde kanskje ringt en småkritisk bjelle da man, ved første film og første beskuelse, trakk skuerspillerevnene til Elijah Wood i tvil. Gutten hadde samme ansiktsuttrykk for redd, overrasket, i smerte. Castingansvarlig må ha falt for de magiske blå øynene hans.

Riktignok kler han helt fysisk rollen som hobbit (minus det fårete smilet som liksom skal ytre ultimat godhet) helt til han åpner munnen og fremsier en replikk på en måte som er så poetisk i tonefall at Shakespeare selv ville kjent fysisk smerte.
Men akk. Så så man altså filmene flere og flere ganger. Og med bøkene frisk i minnet slo det meg at dette var en Hollywood-Produksjon med både stor H og P.
Peter Jackson har bare ut av det blå ikke bare bestemt seg for å kutte ut vitale personligheter og legge til andre (vi kjenner alle debatten om Tom Bombadill og Arwens rolle, og hvis ikke har du ikke noen del i denne diskusjonen).
Men det som irriterer meg mest er rett og slett at han tildeler hendelser og kommentarer i filmen som er stikk i strid med karakterene slik de blir beskrevet i boka. Jeg har mange eksempler, men jeg vil ikke fremstå som for kritiserende og pirkete (Ooops, too late, hehe) og om det faktisk finnes interesserte der ute kan vi alltids diskutere det på kommentarer til denne bloggen. Anyways, her er likevel noen forklarende eksempler: Munti og Pippin kommer i den 1. filmen ramlende ut av en åker og er fra da av med på eventyret. I Kløvendal spør Pippin idiotisk (og hva som verre er BARE PGA TEIT HOLLYWOOD COMIC RELEAF-FAKTOR), HVOR det er de har tenkt seg, rett etter han har erklært høyt og tydelig at dit Frodo går, følger han med.
Kjempeteit. I boka vet disse gutta ikke bare veldig godt hva de går til, de blir med meget så frivillig pga deres vennskap med Frodo. De ordner og herjer og steller i stand til turen, og blir ettehvert som eventyret utspiller seg ordentlige krigere.
En annen ting er a det er Arwen som får tildelt dette store fantastiske rittet fra De Ni Nazgul. Ho rir over en elv og utfordrer deretter de svartkledde; skikkelig bøs alvekvinnfolk. FEIL!!

I boka er det Frodo selv, som i raseri og en bølge av krigerskhet som utfordrer de. Hva skjedde? Frodo, den bittelille alven fra Hobbittun utfordrer ondskapen selv?!
Hvorfor i alle dager er ikke dette med? Istedet fungerer Superhot-Hollywood-Arwen som barnevakt?
Usj, slik ugudelighet!
En annen ting er jo også det at Frodo ikke er noen pinglete drittunge uten vett i skallen. Hobbiten kan alvisk og er ikke bare svært belest, men også ekstremt høflig.
Han oppnår en enorm respekt fra alvene, men dette blir heller ikke nevnt. Det at han liksom skal være et bittelite, hårete menneske gjør han tydeligvis bare te en slags bagasje som er med for å trekke 14 år gamle jenter til kinosalene.
I konklusjon: Det er rart hvor mye en krangle om eller diskutere om man bare gidder ;)

Bannlyst Brorskap

2007-01-26T21:11:00.000Z

Så. I morgen farer denne lille flyfilla inn mot Tigerstaden, og skal bli borte en uke.
Hos hvem og hvor er ennå ikke avgjort, men e regner med at der det er hjerterom er det husrom. Så får vi se da vettu.
Ingenting er ordentlig klargjort ennå, og man har da litt at bedrive.
Det er bare det at det er vanskelig å komme igang.

Her sitter jeg og ser på Ringenes Herre - Ringens Brorskap, og ler meg mest ihjel.

Ikke nok med at filmen inneholder flust av komiske øyeblikk i seg selv, slik som at Parafrace Legolas alltid sier ett eller annet om ondskapen rører seg, men blir lett oversett av alle. Eller at folk som lissom skal være så veldig "alviske" ender opp med å bare oppføre seg merkelig fremfor mystisk, og det som til tider er direkte dårlig skuespill. For ikke å nevne de mangfoldige film-tabbene som finnes. Og alt dette burde jo holde; det er krise nok.

Men etter man har sett den svenske "ringenes herre på syre" - versjonen som florerer med full rett ute på veven er det faktisk en umulighet å se filmen uten å le på helt ulogiske og "gale" steder.
Klikk HER og sjekk det ut selv da vel!!:D
Det er jo faktisk et under at disse filmene har blitt å populære.
Jeg mener; historien, bøkene og forfatterskapet i seg selv er intet mindre enn fantastisk, men jeg kan ikke hjelpe for å kjenne en fysisk kvalme stige opp inni meg når jeg ser noe sånt som dette:

Noen som syns sånt er helt ok? Måtte dine sønner og døtre alle bli kameler som til evig tid spytter hvitløk i din grøt! VIK!

Hva i all verden.... Del II

2007-01-25T00:46:00.000Z

Jeg har nu, efter en svært så begivenhetsfull dag, endelig tatt meg tid til å besvare enkelte spørsmål fra denne bloggs trofaste lesere; noe som man ser seg fullstendig nødt til. Å skrive en slik blogg uten antydning til "fortsettelse følger" noe sted kan selvfølgelig bli sett på som et feiltrinn på linje med Valla's nylige eskapader, og ganske så ulikt Valla tar man nu det hele på sin kappe, og gjør sitt beste for å rette opp en slik ubotelig feil. Sporenstreks!

Torstein viste seg å være den ivrigste bloggleseren denne gang; man fikk knapt ferdigredigert hele innlegget før det lå en kommentar til det hele på ens respektive kommentar-side.
Først av alt: Takk for din trofasthet, dine oppløftende ord, og ikke minst; din ubetalelige nysgjerrighet og interesse. Alt dette går ikke ubelønnet; Jeg vil nu forsøke å svare så godt og så utfyllende som mine krefter tillater i skrivende stund.
Feierene kom, de jobbet og de gikk. De fikk hevet ovnen på loftstua noen cm slik at den trekker bedre. Om dette har noen positiv innvirkning på trekk-problemet vi har med peisen i stua, det gjenstår altså å se. Time vill sjåvv!

Man ble velsignet med alskens dialekter i dag; det var nemlig to feiere (de jobber jo alltid i team på 2; akkurat som disiplene i Bibelen. Har dette noen sammenheng kanskje?) og den ene var fra Arendal, han andre var fra Gjerstad. I alle dager!

Det har seg også sånn at min far tok feil. Det skjer omtrent en gang hvert tiende år, og denne gangen ville Lady Luck det slik at det var undertegnede som skulle få bevitne det hele! Oh, happy day! Og Betta: JA, man tar det som en personlig seier; absolutt! Nå står ikke væla te påske!

Man begynte å mekke kjøttgryte ca kl 1600, og jeg må si at etter 3 timers jobb så ble resultatet fantastisk bra!!

Hurra og atter hurra!! Hurra for meg!
Men, ettersom man har vært inne på bloggen og fått med seg diverse forespørsler, både fra Torstein og Hilde, ang det planlagte bakverket, så måtte man jo bare hive seg rundt og smelle igang en deig for å ha muligheten til å kunne skrive nu: JA, det ble faktisk noe av.
4-dobbel porsjon med kanelboller ble resultatet, og det er jammen ikke verst om jeg får si det sjøl. Her står man, med kokende kjøtt, kraft, poteter og gulrøtter om hverandre, og i tillegg får man tid til å lage "nåke gått ti kaffin" :D
Applaus? Noen?

Så det blei full fryser og en full gryte.
Og fullt hus også gitt. Eivind kom på middagsbesøk og gjorde allting flere hakk hyggeligere; jo flere jo bedre.
Etter på det lærte han meg og Henning å spille Texas Hold'em, og det var festlige saker gitt; Bente vant hele sulamitten! Og det blei, for dere som skjønner sjarongen, fullt hus :P

Vi hadde en ganske oppløftende prat om "de nære ting" som det heter, og den fortsatte selv etter at Eivind måtte forlate laget. Schweppes Lemon, sjokkis, kanelboller og kaffe. Sikkert en sær kombinasjon for utenforstående, men absolutt en fin opplevelse for oss, hehe.

Hva i all verden...

2007-01-24T13:59:00.000Z

Asså; her sitter man altså fredelig og rolig i sin egen stue og driver å legger så smått opp en plan for dagen. Huset skal støvsuges og vaskes, det skal skiftes på sengeklær og man har også fått klemt inn en plan om produsere en eller annen form for bakevarer før man begynner på middagen, som denne gang skal bestå av en alldeles vidunderlig kjøttgryte. Laget fra bunnen av, selvfølgelig...

Og midt i min storm-i-hjernen kombinert med lunsj, så blir man brått og brutalt revet ut av ens tanker av at det ringer på døren.
Hva i all verden...? Tenker jeg, jeg må innrømme, med halvhjertet innlevelse.
Innerst inne tenker jeg at det er Henning som kommer. Han har sikkert sluttet tidligere på skolen. Eller noe.
Men nei. Til min store forskrekkelse står det to menn i blå kjeledresser utenfor døren min. De har med seg en bil. En stor van. Type rød.
"Hallou! Mi kommå igjænn mi!" sier den ene av dem på ultrabredt arendalsdialekt.
"Jaa.." sier Bente. Intelligent og konverserende. Det slår ho at denne mannen burde ho kjenne igjen.
Ahaaa, det er feieren som var her for noen måneder siden. Han installerte en ovn i annenetasjen, men i det siste har også peisen nede blitt lumsk...
Kanskje disse to hendelsene har en sammenheng? Det er det de er her for å finne ut av.

Min far har jo selvsagt nevnt noe om at de kanskje kommer denne uken, men det har gjemt seg langt bak i bevisstheten min. Som så mye annet.
Likevel ser jeg på det som svært usannsynlig at min far ikke har ringt meg ca 5 ganger for å gi meg diverse beskjeder som egentlig er totalt innlysende; selv for folk med tilbakesatt bevissthet, slik som undertegnede. Har min far GLEMT det hele?!?! Raskt tenker jeg gjennom mail og mld jeg har mottatt. Ingenting. Jeg dobbeltsjekker det. Har han virkelig GLEMT det?! Har han kommet frem til den slutningen av at hans yngste datter faktisk kan takle 3 minutters samtale med feieren på egenhånd?
Hm! Tenker jeg. Ja, faktisk; jeg TENKER "Hm!"
Forviser meg selv til kjøkkenet der jeg fullfører den kulinariske opplevelsen det er å fortære knekkebrød med skinke. Og kaffe.
Tar med meg min trofaste venn Per som, for de uinnvidde, er min bærbare datamaskin.
Her sjekker man mailen.
Fra min far: "Pipemannen kommer torsdag kl 13.30."

HVA I ALLE DAGER!! Har det umulige skjedd? Snør det nede i avgrunnen og svever griser forbi på nyvunnede vinger? Har min far TATT FEIL?!?!?!
Hva i all verden...
Jeg føler jeg må trekke meg tilbake. Rekapitulere. Gå litt inn i meg selv og på nytt vurdere min oppfatning av verden. Nå kan jo ALT skje...

Besøk IV

2007-01-23T17:49:00.000Z

Jajamennsann!
Nå har e feite flette mæ besøk av Henning igjen! Han skal bli her noen dager, og det e selvfølgelig veldig kjekt for meg :D
Vi har åte tomatsuppe og kost oss mest glugg ihjel.
Ute er det dritkaldt, og det var det forsåvidt inne også, men nå begynner det å bli voksen varme her inne ettersom Bente har vært flink å fyre me furu!

Også har e vært hjelpelærer i engelsk for anledningen! Stas!
Henning har vært flink student og resultatet ble slett ikke verst.

Nå drikker vi kaffe, spiser julekaker og ser på Forrest Gump. Det kan jo ikke være feil, tenker e :D

Winter Wonderland

2007-01-22T15:35:00.000Z

Det umulige har skjedd!
Risør.
Januar.
Det er SNØ på sørlandet.
Og det beste med det, er at det faktisk ikke er ille i det hele tatt.
Vanligvis faller det snø, og neste dag er det slaps og smelting på gang.
Så fryser det på igjen og blir glatt og ekkel is.
Eller så regner alt bort fortere enn du får sagt "Snømannen Kalle med snøball-balle." (Huff, var den litt stygg?)
But, ah, behold the impossible!!
Passe mengde snø; nok til at den ikke er plagsom.
Et perfekt lite lag med snø dekker bakke, hustak og trær.
Det knitrer herlig under skoene når jeg vandrer med freidig mot blant naturens glade samspill.
Og med glitrende solskinn blir turværet fullkomment!
Og, dessuten, så hever det peiskosen et ekstra hakk.
Mye deiligere å fyre opp et skikkelig bål, pakke seg inn i et ullteppe i godstolen, fylle på i kaffekoppen, og snoke i kakeboksene fra jul når det er snø og vinterkaldt ute.

Besøk III

2007-01-22T12:14:00.000Z

Stian er her!
Har du hørt på maken!
Som vanlig; filosofiske samtaler om de nære ting, peiskos, kortspill, kaffe, akkompagnert av Buckley og Young.
Deilig deilig!
I dag mekka han frokost te meg gitt! Beeeeken og egg, kaffe og toast og gull og grønne skoger og baaaaare velstand!

Besøk II

2007-01-21T00:22:00.000Z

Erlend har vært her igjen!
Spilt kort, drukket kaffe og spilt scrabble på Hukken.
Chilinøtter, Cola, iste og brettspill gjør seg veldig på en lørdagskveld.
Kan ikke noe for det at jeg føler meg hakket nerdete når de hippe og kule i denne verden navle begynner å strømme inn i 12-tiden.
Der sitter de i finstasen og gauler med på eldgamle pop-låter og bestiller paraplydrink etter paraplydrink.
Her sitter e og kameraten min; blåøyde, nerdete og edrue.
Men e trivler ikke et øyeblikk på at vi hadde det like bra; om ikke bedre :)

Sonnett 17

2007-01-19T22:09:00.000Z

Et av mine favoritt-dikt igjennom tidene.
Om det virker kjent for noen av dere trofaste lesere av denne bloggen,
er det kanskje fordi det er dette diktet Robin Williams siterer i "Patch Adams"
Det er hentet fra Pablo Nerudas 100 kjærlighetssonetter.
Og uansett hvor kjipt det er å kategorisere et dikt som dette med tall;
dette er nr 17.

I do not love you as if you were a salt-rose, or topaz,
or the arrow of carnations the fire shoots off.
I love you as certain dark things are to be loved,
in secret, between the shadow and the soul

I love you as the plant that never blooms,
but carries in itself the light of hidden flowers;
thanks to your love a certain solid fragrance,
risen from the earth, lives darkly in my body.

I love you without knowing how, or when, or from where.
I love you straightforwardly, without complexities or pride;
I love you because I know no other way
than this: where I does not exist, nor you,
so close that your hand on my chest is my hand,
so close that when you close your eyes I fall asleep.

Filosofiske tanker?

2007-01-19T21:04:00.000Z

Hvorfor spiller ikke jeg gitar?
Jeg vil heller spille gitar enn piano,
men kan like gjerne si: Hvorfor spiller ikke jeg piano?
Ting hadde blitt så mye lettere da.
Da kunne jeg kanskje laget en sang eller to?
Fått ned på papiret eller legge ned i tonene alle de tingene jeg ikke orker å tenke, føle eller handle.
Men så kommer det også et ønske om å lage noe som det er kvalitet over; noe som snakker til folk, via toner og tekst.
Sier seg selv at det ikke kan være en rælete tekst som f.eks: I love you, I love you, I love you, baby oooooo! Eller: Slap it, hit it, funk it.
Og det hadde vært en fordel om ikke de eneste grepene jeg kan på gitar begrenser seg til 3 stk.
Om jeg kunne sitte for meg selv å spille, så kunne jeg kanskje fått sagt eller sunget vekk noe uønsket?
Droppet det på dynga; vært ferdig med det?
Istedet for å gnure på de samme tingene som ikke vil tenkes på, føles eller gjøres?

Jon Foreman sier det best:

Singing without toungs.
Screaming without lungs.

Sånn føles det.
Akkurat sånn.

Besøk

2007-01-19T14:28:00.000Z

Besøk av den fantastiske
Erlend fra i går te i dag.

Vi har vært oppe helt SKAMMELIG lenge, spilt poker med monopol-penger
(Erlend fikk deng), drukket masse kaffe, og spist en alldeles vidunderlig frokost!
Meget verdig start på helga, det MÅ det være lov å si...

Så sånn e det

2007-01-18T18:57:00.000Z

Yeah, yeah. Yeah.

I går hadde e besøk av Henning!
Det var fryktelig bra igrunn!
Vi bakte kanelboller, så på film og fjasa rundt.
Flott flott flott!
I dag har e også fjasa litt rundt.
Rydda på kjøkkenet, strikket sokker og laget suppe.
Suppestas!

Erlend kommer i morra, men så fikk jeg også beskjed i dag om at mine foreldre kommer ned samtidig (hva skjedde med å si ifra?), så da må vi kanskje rearrangere den planen et hakk eller to.
Så det var litt bæsj. Eller; vi snakker rukestørrelse ca...

Og e som gleda mæ så masse te å leike me den fantastiske Erlend.
Jaja, håper vi får det te da!
Uansett, så skal e jo te Oslo i hele neste uke sånn ca.

Vel!
I dag er det faktisk Hornblower og peiskos.

Ganske bra serie, med ett par unntak. Er ihvertfall, imotsetning til ekstremt mange amerikanske filmer/serier, historisk korrekt. I tillegg har den med mange frekke detaljer som har solid grunn i historiske fakta, noe som hjelper på troverdigheten da, kan man si.

Så får vi se om jeg ikke sniiiiker te med en kanelbolle te kaffen også ;)

What to do, what to do....

2007-01-17T11:33:00.000Z

Kjedelig!!
Har satt på klesvask, støvsugd gulvet, laget lunsj, fyrt i peisen, båret inn ved, vasket opp og ryddet.
Ute er det skikkelig gustent vær og man ser ingen annen utvei enn å sette seg i godstolen, pakke seg inn i pleddet og holde seg selv med selskap med kaffekoppen og titteboksen.
Problemet er bare at det ikke er særlig underholdende.
Glamor, ymse debattprogram og statisk snø.
Hurra...
Så denne gangen ble det rett og slett "The Untouchables".

Omtrent tidenes beste film,
og en som man kan se om og om og om igjen.
En ung, treffsikker og überhunky Andy Garcia (fra den tiden da han fortsatt hadde utpreget italiensk aksent), og en übersjef Sean Connery og en ung og kjekk Kevin Costner; alle kledd i 30-tallskostymer designet av Armani.

For å ikke snakke om en steinhard Robert DeNiro som Al Capone.
I tillegg har vi gamle gamle gode biler, flott musikk og deilig regi!
Überflott! Rett og slett!

Ai'm bækk bæibi!!

2007-01-16T16:08:00.000Z

Etter nærmest en hel uke uten nett har nå luringene i NextGentel fått finger'n ut og fiksa tilkoblinga mi igjen! Hurra!
Klart, etter et slikt savn finnes alltid muligheten for å bli skuffet. For etter noe som virket som en liten evighet kan det forekomme at man faktisk ikke har stappfull inbox. Venner og bekjente i ditt interaktive nettverk presser seg ikke på med meldinger der de uttrykker intens frykt som oppsto da jeg ikke lenger var tilgjengelig, og den enorme gleden over at jeg nå er dukket opp igjen.
Lettelsen over at jeg ikke ligger syk og halvdød på et sykehus, om den eksisterer, blir på ingen måte uttrykket.
Nuvel.
Man tar det hele heller mindre enn mer seriøst ;)
Lite har nemlig forandret seg siden nettet forsvant også nemlig.
Her går det fortsatt i obskønt mye kaffe, gamle filmer på titteboksen og peiskos.

Men ikke alt er fryd og gammen.
Siden sist har familiens trofaste hund vandret hen til de evige jaktmarker.
For dyrlegens hånd riktignok.
Spiste ikke. Var syk og sliten, så da blei det sånn...Stakkar.
Men sånn er rett og slett livet.
Ja, det er sant!

Just nu sitter man og ser på "Sliding Doors".
Fin sak igrunn.
Romantisk og humoristisk med en gjennomtrengende tristhet hele veien.
Og meget behagelig og ikke minst passende filmmusikk...
Finnes så mye undervurderte soundtracks der ute: ELSKER å lete og snoke rundt etter sånt, og finne noen skikkelige perler :D

Dumm di dummm di dummm....

2007-01-08T18:33:00.000Z

Jejeje...
Nok en dag gitt!
I dag har jeg leika me Henning;
vi har spilt Monopol, drukket kaffe og te og alt i alt hatt en ganske så snasen formiddag.
Man har vært ute og tusla litt sammen med Odd Nordstoga.
Hva kunne vel være mer passende enn kald og fantastisk stjerneklar kveld med "Vandringsvise" på øret?

Vært innom og besøkt nyoperert venn og fått med meg en episode That 70's show før man vandret hjemover.
Så var det oksegryte som min far har ordnet for meg (salighet i seg selv), Harry Potter, peiskos og nå også kaffe.

Dikt

2007-01-07T13:51:00.000Z

kjære bønn jeg ber deg måtte det komme
ikke bare ord og bilder men et menneske
gjennom dine ord et menneske som finnes
som kaller meg og finner meg
kjære bokstaver reis dere og be
stav meg et navn et jeg ikke kan
som navngir det jeg vet jeg vil ha en rot en tro
som vet at ordene fra igår ikke kan hete det
samme som i går
og spør hvem er du og svarer for meg jeg
kan ikke hete det jeg kalte meg igår
jeg kan ikke tenke mens jeg ber mens jeg skriver
når tungen løsner er den nærmere bønnen enn munnen
er det derfor jeg slutter å skrive og bønnen ser på meg
at jeg ikke vil si mer ikke vil høre
er det derfor jeg begynner å skrive igjen hør
her suser et tre det kan ikke kalles
han hun eller det når treet blir grønt
er ordene mine løv på det treet når treet blir døpt
er ordene mine navn på det treet når treet blir felt
er ordnene mine fugler som letter fra treet
kjære hånd du skal få hvile
jeg sier ordene høyt istedet
kjære bønn reis deg og stå
gå dit ingen ord kan kalles mine
men vi er faktisk dine
og vet du hva du gjør ja jeg hører ordene blir til
men vi er ordene vi er alle like viktige når vil blir til
helt til noen av oss ligner deg mer enn andre
ordet menneske ligner deg mest av alle
men du vil kalle deg andre ord
som kan ligne deg like mye
men lyse for deg om natten hvem er dere
vi er de uhørlige ordene du hørte da du kalte oss uhørlige
og hvordan kunne du vite at vi var mange
hva vil dere meg vi vil at alt skal bli som før
jeg kan slutte å snakke du kan ikke skrive at
ordene og hånden
er like store når de blir for store jeg skal la dere være
jeg skal aldri skrive mer

Gunnar Wærness

Alone again

2007-01-05T16:46:00.000Z

Jeppjepp!
Da har broder'n dratt.
Etter å ha ryddet benken for skitten oppvask, ryddet på plass ren oppvask, fyrt i peisen og vasket gulvet etter hunden, har man endelig fått kokt seg en kanne kaffe, pakket seg inn i et svært så respektabelt pledd og benket seg foran titteboksen med datamaskinen og en liten skål med konfekt.
Mash-episoder, That 70's show, og en eiendommelig ro hviler over dette hus; julen er nå definitivt over. Juletreet er borte, sylta er spist opp, restematen er vekk.
Det eneste som er igjen er noen julegleder, noen julekaker og noen pepperhjerter i vinduene.

Men jeg kan ikke si det er noe stort savn.
Nuvel; maten er verdt å savne, men ikke denne tomheten som har lurt seg inn etter julaften tidligere år.
Spørsmålet er bare hva man skal finne på nå?

Trallalaaaaa

2007-01-04T13:24:00.000Z

Hos Tommelomsen.
Det kjøtthuet skal i forcen, så dette var rett og slett siste gangen e får sett han på veldig veldig lenge.
Så nå har vi rangla, sett film, spilt sjakk, drukket te og fjaset.
Nerdalert, nerdalert!

Daffe Daffe. Daffy Døkk?

2007-01-03T03:25:00.000Z

Tidenes lateste dag.
La meg altfor sent på nyttårsaften, noe som har resultert i snudd døgn.
I tillegg fikk man minimalt med søvn tidligere nevnte natt, så i dag sov man leheheeeeeeenge!
Brukt hele dagen i sofaen i godt selskap: Wentworth Miller, Paul Adelstein og resten av gjengen fra Prison Break...

Gammelt og nytt

2007-01-01T06:30:00.000Z

Ja, da var det jammenimeg blitt januar gitt.
Og ikke minst det store null-sju som ingen har hatt tid til å tenke over, frykte eller forvente noe som helst av.
La oss bare håpe det blir bedre enn det gamle.

Feiring?
Ja, det klarte man å få til.
Erlend, Ingvild, Ingvild, Torstein, Torstein, Kolbjørn, Håvard, Tåran og Kenneth og selvfølgelig undertegnede var på plass i Linstows og koste oss rett og slett glugg ihjæl med en særdeles vellykket Kalle Kun og omtrent 3000 forskjellig tilbehør; det være seg kokte poteter, stekte poteter, ris, saus, rosenkål, broccoli, gulrøtter, stekte epler, svisker og løk og allskens godsnacks!

Vin hadde vi au, og mengder med sukkerholdig læskedrik....

Så åt vi te vi hadde vondt, og derefter vagget man seg bort til slottsparken for å se på dette staselige fyrverkeriet da.
Det sa pang. Og det var masse farger. Også gikk vi tebake igjen.
Tok også turen innom Filadelfia et par ganger i løpet av kvelden; der var det noe lovsangsgreier som viste seg å score temmelig høyt på særhetsskalen.

Claptons livekonsert på DVD og ellers høy goofyness i form av diverse leker og annet sosialt tidsfordriv.

I Oslo

2006-12-31T00:54:00.000Z

Hos min kjære, kjære venn Erlend.
Her har man fått mat, kaffi, varme foran peisen og møtt ens venn Kolbjørn igjen.
Og når man atter finner seg i umiddelbar nærhet av musikere igjen; hva er vel mer naturlig enn å lett og greit synke inn i en spontan jam?
Romjulskosen er et faktum; her lader man opp for morgendagens nyttårseskapader:D

Altfor mange lause ting

2006-12-29T23:57:00.000Z

Joda.
Der var DEN dagen også gitt... Sett på sånt...
Hva har den blitt brukt til?
Har passet på,lekt og danset med små barn.
Har frembåret flor og fauna av ymse slag til framand folk.
Har vasket og ryddet og annet innen samme kategori.
Har vanket på ens høyst respektable stamsted med ens, rett som det er, respektable hunkjønnede blodsbånd: Min voldsomt store søster.

Ståk og mas ved ens hjemkomst; det er langt ifra sikkert at en får låne bil til å komme seg til Oslo for å feire nyåret...
Odd Nordstoga prøver å finne roen i sjela for meg...

Nytelse

2006-12-28T14:46:00.000Z

Aaah, saligheten selv: Odd Nordstogas nyeste album er kommet i hus, og det er bare velstand.
Som balsam for sjelen! Som vann til tørre struper! Igjen: Aaah!

Ellers går det i barnepass, restemat, litt blomsterkjøring, Monopol og MASH.

Siste pakke...

2006-12-25T00:03:00.000Z

Antall pakker igjen på kalenderen: Null
Antall ribbestykker spist: 2
Antall medisterkaker: Null (merkelig nok)
Antall nieser på besøk: 2
Antall pakker under treet: Utallige
Antall mikorfoner pakket opp og jublet over av undertegnede: 1

Mens vi venter på julekvelden...

2006-12-24T01:55:00.000Z

Joda; snart er den her den jula.

Dagen i dag har vært preget av blomster, blant annet.
Kjørte en salig runde med "i-siste-liten"-leveringer, og fikk tilogmed med meg noen deilige juleblomster fra sjefen.
Digg!
Så var det hjem til litt middag og kos, før e skulle synge i kjerka på en "mens vi venter på jula-konsert".
Gikk jammen meg fint det au.
Også var det så mange koselige mennesker som kom bort te meg etterpå og sa så mange fine ting at det var jo nesten for gale igjen...:D
Henning var der, og sang, mens Eivind spilte; Lars Andreas og Emilie var der; det var som alltid bra, og Dorothy, Rannei og Kenneth kom å hørte på, noe e syns var veldig koselig!
Så tok jentene og e + Lars A m/far en tur på Hukken og nøt en julekaffe der.
Bare velstand.

Pakkene er på plass under treet.
De siste forberedelsene for de siste pakkene er gjort, sylta er lagt på kjøl og huset er reint.
Sett sånt gitt!

Til alle dere faste lesere/lyttere: En riktig god jul til dere alle!
Dere andre kan bare ha det sånn passe.
Have a sexy X-mas :P

Taraaa

Lættis, makroner og melk

2006-12-20T20:31:00.000Z

Dorothy er her!!
Veldig veldig lenge siden vi har leika, derfor er det ekstra gøy at vi gjør noe så morsomt som å bake!
Vi lager altså noen alldeles nydelige havremakroner, har melkebart-konkurranse og ler masse av håpløst gibberish-indian-inglish!
Moahahahaha!

Nå kom pinemæ Kenneth au, pinemæ!!
Saligheten stiger!

Fart

2006-12-20T01:01:00.000Z

Jeg har sakket ned.
Klisje kanskje, men likevel; det virker helt bokstavelig talt som om jeg befinner meg i en egen sfære. I en luftboble av tid der man bruker en halvtime på å snu seg, og enda lenger på å skifte mening.
Det er som den effekten man av og til kan se på film:
Hovedpersonen står på en flyplass, eller ett eller annet sted, der folk bare stresser forbi, og man ser såviddt konturen av dem i bakgrunnen. De er kun
bevelgelse. Det går i fortfilm.

Mens hovedpersonen står der; på samme plass, og bruker en evighet på å snu hodet.
Blunker i slow-motion.
Det er litt sånn som det.
Bortsett fra ettpar ting:
Hovedpersonen i en sånn scene er som regel litt vis. Han står stille. Frykter ingenting. Observerer. Puster inn omgivelsene som en fisk svelger vann.
Vet bedre enn alle de raske skyggene som dukker inn og ut av vidvinkelen.
Eller så er han slu. Står der og venter på skurken. Eller så gjennomgår han noe omveltende. Skjønner noe. Han tar det innover seg, og det er derfor han er i slow-motion.
Eller så er han bare kul. Står der og røyker for eksempel. Mens han myser med øynene og later som om kameraet ikke er der...
Jeg er langt ifra vis. Frykter en masse, og er ikke observant nok til å observere noe som helst. Skurken hadde tatt meg. Kanskje skutt meg, pga min manglende evne til å følge med i det store livsløpet.
Og jeg er milevis fra kul.

Jeg, imotsetning til Dirty Harry, Kevin Spacy eller hvemdetnåmåttevære, er ikke rolig. Tvertimot.
Min store sfæreboble er ikke noe trygt sted å være, og jeg banker frantisk på veggene for å fange oppmerksomheten til disse tilfeldig forbipasserende i håp om at noen av dem skal ta hånden min og rykke meg raskt og brutalt ut av boblen og inn i deres strøm av effektivitet, liv og vitalitet.
Men boblen er også lydtett, og de få som legger merke til meg vil med tiden bare huske meg, i beste fall, som et festlig deja vu.

Og jo mer jeg skriker, jo mer jeg hamrer løs på de seige veggene, jo mer tvinger boblen meg til stillhet. Og ganske snart er jeg blitt et numment skall. Et utrykksløst "noe" med rolige armer, lukket munn og null bevegelse.
Et fengsel i meg selv. Mitt eget fengsel. Og jeg finnes fortsatt inni der et sted. Observerer. Tenker. Føler: Sinne, fortvilelse, oppgitthet, raseri, kjærlighet, medfølelse, egoisme...Men det er det ingen som ser. Og jeg er for bedøvet til å vise det. Tvunget til stillhet av meg selv.

Fam'lien

2006-12-18T20:34:00.000Z

Ja, da var de her da.
Søs, hennes mann Ingar, og deres to døtre.
Min bror Petter og hans (tidligere vår) hund Heiko.
Min mor og meg.
Far dro tabake på jobb i går.
Så smått litt julestemning når bror er her og sniker i julepakkene, drikker julete og oppfører seg som ungen før julaften ;)

Regner med det kommer mer; det er bare den 18. og han har akkurat landet.
Han har til og med tatt julesveisen allerede.

Spillejobb gikk forresten veldig greit.
Ble en tidlig øving, det kan e love.
Vi var igang med øving klokka 11 på morgenen, øvde aktivt i 2 timer, slang oss i bilen og rakk å holde en koselig konsert som vi fikk god tilbakemld på.
Også fikk vi jo betalt da. Og suppe. Og kaffe. Og VIN! Fornøyd med den :D
Storveis!

Ting tar tid.

2006-12-16T11:07:00.000Z

Hjelpes meg!
I morgen formiddag, klokka 14 tilogmed, skal jeg og Lars Andreas ha konsert på Solsiden Kafe. Helst 2 x 30-40 min. På nåværende tidspunkt kan ikke undertegnede se for seg at det i det hele tatt skal bli en mulighet: det er nu lørdag, og vi har fortsatt ikke bestemt så mye som en tone av repertoar, likelite øvd.
Bente har jobb; LarsAn har julebord. Det ser ut til at eneste mulighet til øving skjer i morgen formiddag; før konserten. Som da altså begynner klokka 14.
Grøss und grau!
-> Stresser meg egentlig masse masse inni hodet mitt.
-> Øve tidlig = enda tidligere opp for å varme opp masse.
-> Stå opp tidlig tidlig = Råtten stemme pga lite søvn.
-> Masse masse øving tidlig på morgenen med råtten stemme = sliten når det først er konsert.
-> Har vi noter på alt? Hvis vi ikke har noter, åssen skal vi få tak i det og evt kopimaskin i morra? Vil det si at vi får mindre tid til å øve? Sannsynligvis.
-> Og det er sikkert noe som skulle vært på denne lista, men som jeg har glemt og kommer på i panikk idet det burde vært på plass...
Hjelpes meg!

Pinemæ

2006-12-15T18:23:00.000Z

Hva SKJER me hauepine?!!?
Utrolig irriterende!
Kanskje det er det å sitte inni en varm bil og dure rundt i byen som gjør det, men har liten tro på at e skal bli så satt ut av 2 timers kjøring...
Drikker masse vann, drikker mindre kaffe, spiser en tablett, slapper av og sover godt om nettene. Hva e VITSEN me det!?
Kan nogle av Eder vise Mænd eller Kvinder derude besvare mig?

Smerten er en lumsk liten luring: Han er ikke en trommeslager som sitter i tinningen og lager kreativ musikk med et trommesett og neon gryter. Nope.
Han bare henger rundt sånn litt over pannen og gjør hode og øyne tyngre enn normalt, og sliter min øvre legemsdel sakte men sikkert ut.
Pinemæ heilt sjukt, pinemæ!
Pinemæ bare heilt sjukt pinemæ, pinemæ!
Hauepine!

15. desember

2006-12-15T11:38:00.000Z

Hei og hopp. Ja, se det.
Hakket trøtt i dag; satt litt for lenge oppe og så på noen deilige episoder av M*A*S*H. :D
Nå er det stille frokost; kanskje jeg får vekk litt av den huepinen som sitter igjen fra i går før e skal på jobb?

Søs m/ familie + modern har tenkt seg nedover i dag. Hvilket som regel betyr at Bente må hive seg rundt og shine hele plassen.
Re opp senger
Vaske bada
Tørke støv og i det hele tatt: Late som det er ship shape hele tiden, hehe.

Over og ut - for nu